God dag,

Jeg heter Ania, og jeg er på autismespekteret. Jeg har for øyeblikket ingen å henvende meg til. Faren min døde nylig (moren min har vært død i 3 år) og etterlot meg og søsteren min med gjeld. Søsteren min er psykisk utviklingshemmet, så nå er jeg ansvarlig for henne.

På grunn av autismen min har jeg store problemer med å finne og beholde en jobb. Intellektuelt sett er alt bra, jeg er til og med over gjennomsnittet, men oppførselen min er litt annerledes enn en nevrotypisk person (uten autisme), og på grunn av det er jeg i en taperposisjon under jobbintervjuer: «HR-damer» tenker veldig skjematisk og tolker forskjellene mine til min ulempe. Hver jobb jeg klarer å finne er langt under mine evner, og jeg blir alltid offer for mobbing. Vanligvis fra overordnede, men i min forrige jobb ble jeg trakassert av kollegene mine. Jeg betalte for det med depresjon og behovet for å søke hjelp hos en psykiater.

Jeg er heller ikke helt i form, jeg har en alvorlig autoimmun sykdom – hadde det ikke vært for det, ville jeg tatt en jobb i produksjonen, for eksempel, men dessverre kan jeg ikke stå mens jeg jobber.

Drømmen min er å fullføre en grad i psykologi og spesialisere meg i å hjelpe folk som meg: autistiske personer som bare møter hindringer i livet. Jeg har høyere utdanning, men den er fullstendig ubrukelig på arbeidsmarkedet.

For tiden ønsker jeg å betale ned gjelden min etter faren min og ha midler til ikke bare å ta vare på søsteren min, men også å fullføre en opplæring eller høyere utdanning som vil gjøre det mulig for meg å øke kvalifikasjonene mine og tjene litt mer enn minstelønnen. Å fullføre en grad i psykologi er neste steg, og jeg ønsker å klare det på egenhånd.