Kjære alle,

Situasjonen er litt kritisk.

Jeg ønsker å starte en finansieringskampanje for å reparere huset til moren min.

Vi bor sammen, og det ser ikke ut til å være noen vei ut.

Moren min er over 60 og jobber ikke lenger. Jeg har riktignok en fast jobb, men banken tillater meg ikke å ta opp lån fordi huset står i morens navn.

Jeg har heller ikke mitt eget sted, og vi sitter liksom fast i dette.

Det som gjør hele historien kritisk, er det faktum at huset er veldig gammelt og ble solgt til oss med mange usynlige eller ufortalte feil.

Vi føler at vi har blitt lurt.

Huset virker som om det gir sitt siste åndedrag på grunn av tilstanden det er i og problemene som oppstår.

Vi investerte en gang, for nesten 10 år siden, i å reparere fasaden fordi den fikk mange sprekker, og isolasjonen var veldig dårlig med kulden som kom inn.

Dette kostet oss mye penger, nesten 10 000, men det endret ikke mye på problemet med sprekkene og kulden som kom inn.

Det er veldig uflaks at hver gang vi ansetter folk til å fikse ting, ender det ikke bra.

Loftet er ikke ferdig fordi de aldri kom tilbake for å gjøre det ferdig.

Jeg kan ikke huske sist vi hadde varmtvann og generell oppvarming.

Vi hyret nylig noen til å fikse varmtvannsberederen på badet, noe vi også betalte en generøs sum for. Flammen fortsetter å slukke, og vi fortsetter å betale hver gang.

Å bli satt opp med inkompetente arbeidere ødelegger oss over tid.

Gulvene er nesten laget av papir, og jeg kan føle huset bevege seg eller skjelve når biler kjører forbi.

Det ville ærlig talt ikke overraske meg om huset raste sammen.

Jeg har alltid vært klok med pengene mine, men ingen sum kan fikse hele huset.

Det ville ikke forandre mye om badet blir fikset fordi, 1) huset må flyttes lenger bak ifølge loven fordi det ligger på den «røde linjen»; 2) hele rørene under jorden er ødelagt.

Jeg er ganske sikker på at vi må pusse opp hele huset, noe som krever et betydelig budsjett.

Å selge huset ville ikke hjulpet så mye, fordi det ikke vil være verdt nok til å kjøpe et nytt.

Jeg synes synd på moren min fordi hun aldri vil ha et komfortabelt sted å nyte resten av tiden sin på jorden.

Da hun kjøpte huset, hadde hun ikke de rette menneskene rundt seg, og hun var ikke forberedt på disse problemene.

Merk at hun ikke har et rom og har sovet i stuen hele tiden.

Rommet mitt er stort sett gangen der alle går gjennom for å komme seg fra ett sted til et annet ... flott for mitt eget privatliv.

Det er en desperat grunn til min mening, fordi jeg også er påvirket av det. Jeg er over 30, og det vil aldri være en anledning for meg til å investere i mitt eget hjem, siden jeg også må tenke på morens komfort.

Det er definitivt vanskelig, til nesten umulig, å klare ting økonomisk på egenhånd i disse dager.

Jeg har aldri drevet med crowdfunding, men vi må desperat finne en måte å komme oss ut av dette på.

Takk til alle for at dere leste!