Hei, jeg heter Robert Dawson, og jeg er en 23 år gammel sanger/låtskriver fra Limerick i Irland.

Da jeg var 3 år gammel ble jeg plassert i fosterhjem. Det var fostermoren min som fikk meg til å begynne med musikk. Vi sang alltid Adele i bilen! Hun døde da jeg var 10 år gammel, og verden min raste sammen. Men jeg har alltid holdt fast ved den fantastiske gaven hun ga meg, musikk.

Mitt ungdomsliv var veldig rotete, min mentale helse smuldret opp, men musikken var alltid der. Som 12-åring begynte jeg å skrive sanger som en måte å håndtere smerte og traumer på, og min kjærlighet til musikk og sang vokste til noe mye mer.

Som voksen styrer min mentale helse mesteparten av livet mitt, og musikk er min flukt, det er det jeg er god på. I en verden der alle er bedre enn meg i alt annet, er musikk der jeg utmerker meg og der jeg føler at jeg hører hjemme. Å sette traumene mine inn i sanger hjelper meg å lege fra barndomstraumene mine. I 2022, etter et mentalt sammenbrudd, ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling ved UHL, og jeg fikk diagnosen en personlighetsforstyrrelse kalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Den påvirker alle aspekter av livet mitt unntatt musikken min.

Jeg synes hverdagslige ting er vanskelige fordi angsten og depresjonen tar overhånd. Jeg synes det er utrolig vanskelig å beholde en jobb og skulle gjerne ha finansiert dette prosjektet selv, men jeg klarer det rett og slett ikke. Hvis jeg hadde hjemmestudioutstyr, ville det åpnet så mange dører for meg. Jeg ville kunne spille inn musikk av høyere kvalitet hjemmefra og gi den ut selv, noe som ga meg friheten og ressursene til å følge drømmen min og forhåpentligvis gjøre en karriere innen musikk.