Kjære støttespillere!

Jeg vil gjerne dele en historie med dere om mine siste år, om dyp smerte og tap, om vedvarende kamper, og om drømmen som nå gir meg det største håpet og motivasjonen i livet mitt: El Camino-pilegrimsreisen.

De siste fem årene har vært ekstremt tøffe. Dessverre dro alkoholproblemene mine meg inn i en spiral som førte til hjerteskjærende tap. Jeg mistet faren min i selvmord, og en måned senere døde bestemoren min av covid-19. Bare et år senere begikk også min beste barndomsvenn selvmord. Disse tragediene tok på meg, både mentalt og fysisk.

Heldigvis kom jeg til et punkt der jeg måtte ta en avgjørelse, og jeg valgte forandring. Jeg dro til et rehabiliteringssenter i seks måneder, og siden den gang har jeg stadig vekk gått i terapi og grupper for å opprettholde edruskapen. Jeg kan stolt si at jeg ikke har tatt en slurk alkohol på over et år. Det er en enorm kamp, og hver dag er verdt det, men fortidens skygger hjemsøker meg fortsatt.

Jeg utviklet alvorlig angst, panikklidelse og depresjon relatert til alkohol, og jeg tok humørforsterkere, antidepressiva og beroligende midler for dette i lang tid. Jeg er glad for å kunne rapportere at jeg har vært uten disse medisinene i et år nå, noe som også er et stort skritt på veien mot bedring. Den mentale byrden forårsaket av angst og sykdom har imidlertid ikke forsvunnet helt. Selv om grupper og terapier hjelper meg å holde meg edru, søker jeg fortsatt etter indre fred og en ny retning i livet mitt.

Livet mitt er ikke helt tilbake på sporet ennå. Jeg jobbet i 12 år i en jobb der jeg klatret meg oppover. Jeg startet som renholder i 2014, deretter klarte jeg å få en kontorstilling og jobbet lenge, 12 år totalt, i en god jobb. Men på grunn av alkoholproblemene mine mistet jeg også denne jobben, og det er derfor jeg nå er i en veldig vanskelig situasjon. På grunn av hjertesykdommen min har jeg redusert arbeidsevne, noe som gjør det ekstremt vanskelig å finne en jobb og finne min plass i arbeidslivet igjen. Jeg lever for tiden utelukkende på uførepensjonen min, noe som betyr at min økonomiske situasjon er ekstremt anstrengt, og jeg har ingen mulighet til å spare.

El Camino er mye mer enn en enkel reise for meg. Det er en dyp åndelig reise, en helbredelsesprosess og en vei til indre fred og en dypere forståelse av meg selv. Jeg har et stort åndelig behov for denne reisen. Jeg føler at ved å gå denne eldgamle veien steg for steg, kilometer for kilometer, kan jeg bearbeide tapene, styrke forstanden min, løse opp angstene mine og bli enda bedre kjent med meg selv. Jeg vil gjerne vite hvilken retning jeg kan gå i vanskelige tider, slik at jeg ikke går meg vill i livet igjen. Jeg er 34 år gammel, og jeg ønsker ikke å gjenoppleve de siste fem årene som nå er bak meg. Jeg ønsker å gjøre forandringen i meg selv så snart som mulig og av høyeste kvalitet, noe denne reisen er essensiell for.

Jeg har planlagt en tur på omtrent 30 dager, som jeg trenger betydelig økonomisk støtte til. Dette beløpet er utenfor min rekkevidde på grunn av min nåværende økonomiske situasjon.

Derfor henvender jeg meg til dere, samfunnet, med ydmykhet og håp i hjertet. Jeg ber om deres hjelp til å komme meg til El Camino. Ethvert lite bidrag ville være et stort skritt mot å gjøre denne drømmen til virkelighet og ta denne kritisk viktige reisen mot full bedring og en bedre livskvalitet.

Jeg ville bruke pengene som ble samlet inn utelukkende til reiseutgifter (flybillett/bussbillett), overnatting i albergues (pilegrimsferieboliger) og enkle måltider under turen.

Jeg er takknemlig for all støtten, alle delingene og alle de oppmuntrende ordene. Jeg skylder en spesiell takk til alle giverne, og jeg vil tenke på dem underveis.

Med takk og respekt,

Levente Szalai