Hei, jeg heter Rodica. Jeg er mor til en åtte år gammel gutt som trenger atferdsterapi. Historien vår er både trist og lykkelig. Da gutten var ett år og tre måneder gammel, skilte jeg meg fra faren hans fordi han ble mer og mer voldelig. Han betalte ikke lenger noe i huset, og med en baby endte jeg opp med å forsørge hele huset. Jeg bestemte meg for å forlate ham og beskytte gutten mot overgrep. Siden 2019 har jeg saksøkt faren hans for retten for å få foreldreansvar og underholdsbidrag. Retten bestemte at vi skulle ha delt foreldreansvar, med farens rett til å ta gutten fra han var seks år gammel to helger i måneden. Siden han begynte å ta ham, har barnet mitt begynt å ha avvikende atferd, og blitt voldelig både fysisk og verbalt. Da jeg foreslo terapi for barnet, ga ikke faren sitt samtykke, og igjen gikk jeg til retten for å få samtykke. Faren fortsetter å vende ham mot meg og avlede ham fra en normal livsløp. Barnet mitt lider mye, og uten terapi og støtte kan jeg ikke bekjempe dette. Jeg får ikke økonomisk eller emosjonell støtte fra ham selv nå. Barnet er desorientert og trenger terapi sårt. Han blir utsatt for stygge ord, alkohol og andre stoffer som faren hans bruker. Jeg jobber 10 timer om dagen for å kunne betale for advokat og terapi, men jeg har ikke lenger styrke til å fortsette med alt dette. Dette er grunnene til at jeg tyr til folks godhet for å få hjelp. Han var så lykkelig før faren hans kom inn i livet hans ... Gud velsigne dere alle!