Da jeg var 5 år gammel, skilte mamma og pappa seg. Mamma hater kaldt vær og valgte å flytte til Thousand Oaks (California). Jeg har ikke møtt eller hørt stemmen hennes på 35 år. Jeg har bare et lite minne, fordi jeg er alvorlig syk (prostatakreft), så det er umulig å kjøpe billett der. Pappa bryr seg ikke, han ville ikke engang bidra med 20 SEK. Jeg har 6 søsken. Alle har møtt mamma. Men de tenker ikke på meg. Mamma er veldig gammel, 94 år gammel. Og hun kommer ikke tilbake til Sverige, selv om hun har barna sine her. Jeg føler meg mest som et offer. Hun har aldri ringt og sagt gratulerer med dagen til meg, selv ikke på julaften, men de andre barna får alltid telefoner. Jeg føler meg nesten alltid nedfor, jeg vil bare ha en normal familie. Men jeg får aldri se mamma igjen. Jeg hørte fra noen i familien at hun nektet å flytte hjem. Så jeg har måttet klare meg selv siden jeg var 13 år gammel. Pappa jobbet nesten nattskift hver dag. Når han ikke jobbet, drakk og slo han meg fordi jeg savnet mamma. Jeg skulle gjerne sett henne en siste gang. Hvis jeg ikke har tid til å dø først. Sykehuset i Malmö igjen i morgen, jeg lever ikke et verdig liv. Jeg googler forskjellige selvmord hver dag, men først vil jeg møte mamma og spørre hvorfor hun gjør dette mot meg. Jeg orker ikke mer. Jeg tror ikke at fremmede vil prøve å kjøpe meg en billett til USA. Men hvis det skjer, vet jeg ikke hvor jeg skal dra. Kanskje bli der og dø der. Hvis mamma vil ha meg der, altså. Søsteren min mistet nettopp sønnen sin som 13-åring. Han hadde en dødelig sykdom som bare 3 i verden har. Og det tok hardt på familien. Jeg regnes ikke som familie selv om jeg vil. Nå kan jeg ikke skrive mer, tårene bare renner. Jeg gir bare denne ene en sjanse, så jeg har prøvd uansett. Og hvis det er folk som vil hjelpe meg, blir jeg innmari glad. Jeg er bare 39 år gammel og har kreft og mange andre sykdommer. Legen gjetter på maks 1 år, absolutt ikke mer. Jeg fyller 40 år 14. februar, Valentinsdagen, og det er for mye å be om å feire det med moren min og også lillebroren min som har bodd i USA hele livet, 2 år yngre enn meg. Jeg takker de som leser og bidrar så mye. Mottoet mitt er at jeg vil ha alt klart innen januar en gang, slik at jeg kan bestille billett og hotell/motell. Moren min skal ikke vite at jeg kommer. Jeg vil se hvordan hun reagerer. Venner, nå skal jeg sove. Og jeg krysser fingrene for at det finnes noen snille mennesker som vil hjelpe meg. Ha en fin dag alle sammen.