Pappaen min er helten min.

Han har alltid vært der for meg. Jeg er 30 nå, og da jeg var 12 ville jeg bo hos pappa siden foreldrene mine ble skilt da jeg var 2, og frem til det tidspunktet hadde jeg bare bodd hos mamma.

Moren min likte ikke dette og ringte barnevernet, og faren min ble alvorlig skadet da han jobbet på en bensinstasjon da jeg var 5 år. Dette resulterte i at han fikk protese i hofte og kne, og han fikk smertestillende for skadene sine. På grunn av dette antok barnevernet at sjansen for at jeg skulle begynne med narkotika var for høy, siden han tar smertestillende, og derfor måtte jeg plasseres på institusjon. Jeg var der fra jeg fylte 13 og frem til jeg var 20 år. I løpet av den tiden kjempet faren min for foreldreretten til meg hele tiden, og han solgte til og med huset sitt som han kjøpte da han var 23 år for å dekke advokatregninger, og han gjorde alt i sin makt for at jeg skulle få bo hos ham, noe jeg ønsket i utgangspunktet. Men i stedet endte vi opp med å ikke se hverandre på 7 år.

Men i løpet av tiden min på institusjonen utviklet jeg et rusproblem, noe som førte til at jeg og faren min ikke egentlig hadde noe kontakt fordi jeg har vært for dypt inne i tingene mine. Nylig flyttet jeg inn hos ham, ble rusfri, og vi kan endelig bli kjent igjen etter all denne tiden og være en ordentlig familie. Han er 68, og jeg skulle gjerne hatt muligheten til å besøke USA og se hvor han gikk på videregående, eller reise til Japan og oppleve Tokyo med ham, eller reise til Tyskland under Oktoberfest. Alt som er morsomt, spennende og fantastisk verden har å by på, skulle jeg gjerne opplevd med faren min mens jeg fortsatt har tid, og hvis noen vil hjelpe meg med å få det til å skje slik at jeg kan overraske ham med denne fantastiske turen, ville jeg vært veldig takknemlig.

ønsker alle en velsignet dag