Hei, jeg er en 37 år gammel far til en 1 år gammel gutt, og i mine siste øyeblikk må jeg skrive her. Jeg dro nemlig for å bo hjemme hos bestemor da jeg var rundt 20 år for å holde øye med henne og for å gi foreldrene mine trygghet for at de skulle slippe å kjøre 15 km dit hver gang bestemor ringte. Så i samarbeid med foreldrene mine bygde vi en andre etasje, og selvfølgelig tok vi opp lån til den, fordi det er så dyrt å bygge. Vi kom godt overens med bestemor, og jeg hjalp henne med alle slags oppgaver. Vi bodde under samme tak i 14 år, han i første etasje og jeg i andre etasje, som var utbygd, til han døde for 4 år siden. Etter det møtte jeg min nåværende partner og moren til barnet mitt. Min bestemor testamenterte dette nedslitte huset til meg og håpet at jeg skulle pusse det opp. Samboeren min og jeg begynte med dette, som også har en angstlidelse som meg. Min partner gikk derfor på jobb slik Gud hadde instruert. Heldigvis har jeg det bedre, jeg trenger ikke å kommunisere mye med folk og jeg kan gå på jobb. Så i mitt dumme hode ville jeg begynne å pusse opp første etasje, selv om taket tydeligvis allerede var ferdig. Jeg tenkte at når det var ferdig, kunne jeg flytte inn i første etasje med samboeren min og begynne å sette av penger til takskifte fra husleien jeg ville ha leid ut til andre etasje. Men det kom ikke dit. Det begynte å skje merkelige ting med vannet, både over og under. Trykkslangene sprakk og kranens sprøytelist var defekt osv. I utgangspunktet fikk toppetasjen store vannskader, som så måtte repareres fra starten av. Til dette var det nødvendig å ta opp gjeld igjen. Banken ga det ikke, og det var ingen annen mulighet enn å ta opp et nødlån. Fra ett sted og et annet. Vi fikk ryddet pent opp i skadene, alt var pent og ryddig, og nedbetaling av gjelden var ikke noe problem. I 2023 fikk vi den søteste gutten, og alt så ut til å gå oppoverbakke. Men med tøværet tidlig i 2024 begynte dette fryktede taket å lekke. Og fortsatt med glede, slik at hele overetasjen fløt igjen, og siden ingen bodde ovenpå, oppdaget jeg det først da vannet begynte å komme ned. Taket måtte snarest skiftes for at huset ikke skulle bli helt ubeboelig. Jeg fikk ikke lån i banken igjen og måtte ta opp et nytt lån med høy rente. Sammen med dette ble også fundamentet isolert, da jeg håpet at de kalde gulvene skulle bli varme for barnet, men jeg fikk ikke ønsket resultat, da fasaden på huset er som en sil som slipper vind og fukt inn i rommet fra alle kanter. I tillegg, takket være denne "silen", har det nå dannet seg mugg i underetasjen, som vi prøver å fjerne med konstant oppvarming og skadedyrkontroll. Så jeg sliter med disse lånene og beløpet er allerede så stort at jeg betaler hele lønnen inn på det og jeg kan ikke legge det til side for å pusse opp fasaden. Jeg tok også kontakt med en gjeldsrådgiver, som anbefalte å begjære insolvens hos retten slik at jeg ikke skulle måtte betale åndssvage renter og før eller siden havne i hendene på namsmenn som ville selge huset. Jeg har allerede vært i retten en gang og fikk håp om at de ville redusere renten og spre gjelden min over en lengre periode. Jeg henvendte meg til deg som en siste utvei fordi alt dette tullet har forverret mine psykiske problemer og jeg føler meg hjelpeløs og ubrukelig foran mitt barn og kone. Jeg vil gjerne fikse fasaden slik at det ikke kommer fukt og vind inn i rommet og barnet ikke er syk og svimmel hele tiden. Hver krone er velkommen så jeg kan begynne på nytt. Takk til alle som gidder å lese. Takk!