Hei og takk for at du klikker på dette.

Jeg vil gjerne dele en historie om meg. Det er en lang historie, men det verste har skjedd for mer enn 2 år siden. Da jeg var fersk 33 år. Og den dag i dag prøver jeg fortsatt å løse situasjonen.

Min reise med brokk og kampen for riktig omsorg

Etter år med løfting av tunge gjenstander, oppdaget jeg til slutt at jeg hadde to abdominale brokk, som i lang tid forble udiagnostisert. Disse brokkene påvirket sakte tarmene mine og satte press på venene mine, noe som førte til alvorlige blodstrømsproblemer i forskjellige deler av kroppen min – og påvirket til og med min reproduktive helse.

Helsevesenet sviktet meg flere ganger, og sendte meg bort uten riktig diagnose eller noen grundige undersøkelser. Det var ikke før jeg endelig klarte å få en ultralyd at en av brokkene ble oppdaget. Selv om det ikke umiddelbart var livstruende, tok det nesten to måneder før jeg kunne operere meg. Jeg trodde ting ville bli bedre, men de oppdaget et nytt brokk, som betydde en ny operasjon. All den smerten, den økonomiske belastningen og tapet av både det sosiale og arbeidslivet mitt – jeg holdt fortsatt fast i håpet om at jeg på en eller annen måte kunne snu ting.

Men her er jeg igjen og kjemper. De siste to månedene har jeg lett etter svar. Etter min andre operasjon hadde jeg en ulykke og en merkelig følelse av at en av brokkene hadde kommet tilbake. Legen som utførte operasjonen lo av det og fortalte meg at det ikke var mulig og at jeg rett og slett trengte mer smertestillende medisin – en dyr og ineffektiv løsning.

Desperat etter svar søkte jeg hjelp hos en annen lege og klarte å få en ny ultralyd. Resultatene var hjerteskjærende. De avslørte et tilbakevendende brokk og et skadet plastnett – brukt til å reparere brokket – som ikke var ordentlig festet, noe som forårsaket meg enda mer smerte.

Til tross for dette var legens svar mer smertestillende og mer venting. Venter på hva? For at nettet skal rives helt fra hverandre og at helsen min skal forverres enda mer?

Takket være nok en lege, venter jeg nå på en CT-skanning og sannsynligvis en annen operasjon, som vil bety flere måneder med restitusjonstid. Jeg har brukt opp alle fordelene myndighetene kan gi, og jeg kan ikke jobbe på grunn av lammende smerte og helseproblemer. Selv en kort spasertur er smertefull, men jeg er takknemlig for at jeg fortsatt kan klare dem.

Jeg vil bare ha livet mitt tilbake. Jeg vil leve igjen, jobbe, føle meg glad og sunn. Dette har vært en utrolig tøff reise, og jeg føler at jeg har fått all støtte jeg kan fra de rundt meg, men jeg føler meg også som en belastning.

Jeg trenger tid til å helbrede skikkelig, men mens jeg blir frisk, vil jeg også bli bedre. Jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å jobbe så hardt som jeg gjorde en gang, men jeg er fast bestemt på å prøve.

Drømmen min er å ta et statlig sertifisert kurs og bli spesialist i maternæring. Jeg har hatt en lidenskap for mat og matlaging siden 2001, da jeg begynte min egen vektreduksjonsreise. Jeg klarte å gå ned 45 kg ved å forstå mat, tilsetningsstoffer og inkludere trening i livet mitt. Dette er veien jeg ønsker å følge, og jeg tror det vil hjelpe meg å ta tilbake fremtiden min.

Lengre versjon er sannsynligvis for en privat lang chat.......