En hyggelig hilsen til alle her,

Mitt navn er Stefan og jeg prøver å hjelpe en venn av meg (Melli). Hun emigrerte til Hellas med familien og to barn for noen år siden etter ekteskapet. Det ble raskt klart at mannen hennes ikke var villig til å forsørge familien og at han hadde sklidd sosialt og begynt å drikke. Hun brydde seg fortsatt om familien sin og tok på seg alt slags arbeid for å holde familien flytende til tross for vanskelighetene. Noen ganger reiste hun til og med til Tyskland for å gjøre absolutt alt for å få penger, også jobber som knapt noen kvinne ville gjøre frivillig.

For 3 år siden bestemte Melli seg endelig for å søke om skilsmisse fordi mannen ikke brydde seg om noe, men fortsatte å kreve mer og all byrden lå på Melli. Mannen returnerte deretter til Tyskland og skilsmissen ble håndhevet, selv om mannen prøvde alt for å torpedere prosessen, inkludert å hevde at han ikke var faren til det siste barnet. Melli måtte få utarbeidet en rapport for å bevise at det siste barnet var et felles barn, ellers ville hennes rett til underholdsbidrag blitt tapt.

Melli var nå alene med sine to barn og slet med å gi dem alt de trengte, selv om dette fra mitt synspunkt bare var rudimentære behov som kunne dekkes. Det var nå snakk om å motta underholdsbidrag fra eksmannen. Også her torpederte han denne prosessen i alle dens varianter, slik at denne prosedyren kun kunne gjennomføres ved hjelp av en advokat i Tyskland. Melli hadde selvfølgelig det problemet at hun som tysker bosatt i utlandet ikke fikk noen rettshjelp og måtte betale alt med de små pengene hun hadde til rådighet. Da dette etter halvannet år også ble avgjort i Mellis favør, ble underholdsbidraget offisielt forskuttert fordi eksmannen ikke var i stand til å betale. Pengene ble overført til advokaten og fra da av var advokaten ikke lenger tilgjengelig. Nyheten fra ham var at han skulle på ferie i nesten to måneder. Men selv etter det kunne han ikke nås på telefon eller e-post. Melli vant alle rettssakene, men fikk ikke en krone.

Utgiftene til rettssakene økte over evne, så hun lånte penger av sin lille vennekrets fordi den greske lønna rett og slett ikke kunne dekke de tyske beløpene. Etter anbefaling måtte hun ansette en annen advokat som tok grep mot hennes første advokat for å få tak i barnebidraget hennes. Dette koster selvsagt alltid penger, som saksomkostninger, advokat, tillitsadministrator og bankgebyrer. Alt må selvfølgelig betales på forhånd. Alle støttet henne fordi hun vant alle rettssakene og hun har rett.

Rett før jul var tiden inne. Den nye advokaten kunngjorde at pengene var på en ny sperret konto og endelig kunne overføres. Det ville til slutt bli en endelig avtale, som selvfølgelig må betales på forhånd. I troen på at hun endelig ville få pengene om noen dager, kastet hun alt hun fortsatt hadde i ringen, inkludert ekstra gjenstander utlånt fra vennene hennes. Desillusjonen kom raskt. Hun sjekket kontoen sin hver dag, men ingenting skjedde. Julen ble til en katastrofe. Uten noen midler ble det pasta med ketchup og gaver var uaktuelt. Den nye advokaten meldte at han skulle på vinterferie, ekspeditøren i banken var ikke tilgjengelig på telefon og kun en telefonsvarer var slått på. Jeg prøvde å berolige henne fordi personalet som kjent ofte bare er rudimentært eller ikke er tilgjengelig i det hele tatt mellom dagene.

Heldigvis tok advokaten, som ikke forsto hele situasjonen, i andre uken i januar kontakt og hvorfor pengene ikke var overført. Han tilbød seg å gjøre en ny avtale med banken, som han selvsagt ba om penger igjen på forhånd. Siden han må kjøre 15 mil ekstra for dette, grep vi også inn for å støtte ham. Advokaten tok også kontakt med oss et døgn senere for å si at banken egentlig ikke hadde gitt noen informasjon om hvor pengene var blitt av. Banken forklarte bare kort at noe kan ha gått galt, men det var ikke noe mer banken kunne gjøre.

Jeg ønsker nå å beskrive slutten uten å gå i flere detaljer. Melli sitter igjen med ingenting. For andre gang gikk pengene hun hadde krav på et sted eller noe annet skjedde. Hun kom i privat gjeld i den berettigede troen på at hun kunne tilfredsstille alle kreditorer. Hun må inngi en tredje rettssak. Hun er på slutten av troen på lov og orden og er nå sterkt under angrep, både mentalt og fysisk. Hun kan ikke lenger sove ordentlig om natten og eldes raskere enn normalt. De siste årene har tæret på henne som mor, og jeg kan se hvordan hun lider på grunn av det. Alle andre støttespillere har heller ingen ord igjen og er forståelig nok usikre på om de vil klare å håndtere en annen prosess hvis utfall ikke kan forutses.

Det er derfor jeg etterlyser denne innsamlingsaksjonen. Personlig synes jeg det er bedre å få slutt på skrekken nå, slik at hun ikke blir utsatt for en ny prøvelsesbyrde og kan bli mor igjen, slik et barn trenger. Summen som er oppgitt her representerer derfor kun beløpet slik at hun kan oppfylle sine personlige forpliktelser (husleie, strøm, avgifter, bilreparasjoner, alt som hun utsatte i god tro) og at noen utlånte gjenstander returneres til familier selv er berørt. Resten gir avkall på tilbakebetaling, men kan ikke finansiere en tredje rettssak økonomisk.

Sist, men ikke minst, kom det en nyhet om at kontoret hadde stanset underholdsbidraget fordi kontoret hadde fastslått at faren var solvent, i strid med hans uttalelse. Men dette blir nok et nytt kapittel.

Takk for at du tok deg tid til å lese så langt. Men jeg føler behov for å hjelpe Melli og håper jeg har forklart situasjonen for deg på en forståelig måte. Melli vet ikke noe om handlingen min fordi hun ville forby meg å starte noe sånt. Jeg er til og med sikker på at hvis Melli noen gang får tak i pengene sine igjen, vil hun prøve å spore henne opp for å tilbakebetale donasjonene dine.

Med vennlig hilsen

Supporter Stefan