ROMANIA. ET KRISTERHJEM PÅ RANDEN AV SAMMENBRUK. 100 HUNDER UTEN STEDER Å GÅ.

I dag vil vi gjøre dere oppmerksomme på et av krisesentrene i Romania som vi ble kjent med takket være folk som jobber lokalt. Et sted som fortsatt fungerer – men bare fordi noen nekter å gi opp. Uten reell støtte utenfra kan dette krisesenteret rett og slett opphøre å eksistere.

Mer enn 100 hunder er under deres omsorg.

Det er ingen frivilliggruppe.

Det er ingen økonomisk støtte.

Det er ingen systemisk støtte.

Der er Monika.

Monika er 76 år gammel. Hun gjennomgikk nylig en hofteoperasjon etter å ha brukket den mens hun matet dyrene som en del av sitt daglige arbeid. Terrenget rundt dyrehjemmet er vanskelig, ujevnt og ikke tilrettelagt, og det krever umiddelbare reparasjoner. Til tross for smerter og fysiske begrensninger gjør Monika alt hun kan hver eneste dag for å sikre at hundene har mat, vann og i det minste en minimal følelse av trygghet. Hennes eneste hjelp kommer fra nevøen hennes.

Dette tilfluktsrommet opererer på den absolutte grensen av utholdenhet.

Hver dag er en balansegang mellom «vi skal klare oss på en eller annen måte» og «i morgen kan alt falle fra hverandre».

Det mangler midler til mat, medisinsk behandling, vedlikehold av infrastruktur og sikring av eiendommen. Vinteren forverrer krisen – tilgang blir vanskeligere, kostnadene øker, og mangelen på stabil støtte betyr at kollapsen av dette stedet er et veldig reelt scenario, ikke en abstrakt trussel.

Situasjonen forverres av manglende forståelse i lokalsamfunnet. I stedet for hjelp er det ofte likegyldighet, og noen ganger fiendtlighet. Hundene og en eldre kvinne blir overlatt til å møte alt dette nesten helt alene.

Derfor lanserer vi denne innsamlingsaksjonen.

Målet er ikke «noe ekstra».

Målet er å hindre at tilfluktsrommet kollapser og å gjøre det mulig for det å fortsette å fungere.

Vi samler inn penger til:

– mat til over 100 hunder,

– grunnleggende veterinærbehandling,

– sikring og vedlikehold av tilfluktsstedet,

– en skikkelig lettelse for Monika, som bærer denne byrden nesten helt alene.

Som dere vet, opererer vi i Romania og forstår realitetene ved å jobbe på steder som dette. Vi vet hvor tynn grensen er mellom overlevelse og nedleggelse. I dag står dette krisesenteret på akkurat den grensen.

Denne appellen handler ikke om en fjern fremtid.

Det handler om hvorvidt dette stedet fortsatt vil eksistere i morgen.

Hvis du kan hjelpe – takk.

Hvis du kan dele dette – er det også en reell hjelp.

Fordi tid teller her.

Vi har sett tilfluktsrom som var på randen av kollaps.

Vi har sett steder hvor mat, medisinsk behandling, mennesker og håp var borte.

Og vi har også sett hva som skjer når mange enkeltpersoner bestemmer seg for ikke å se bort.

Forandring skjer ikke gjennom én stor gest.

Det skjer gjennom hundrevis av små avgjørelser.

Ett klikk. Én donasjon. Én deling.

Hver euro er ekte mat i en bolle.

Hver hjelpende handling er nok en dag da krisesenteret kan fortsette.

Enhver avgjørelse om å «hjelpe» betyr mindre frykt – for hundene og for personen som kjemper for dette stedet alene.

Alt dette ligger i våre hender.

Ikke i systemet.

Ikke på kontorene.

Hos mennesker.

I dag ber vi deg om å bruke din kraft igjen.

Fordi det virkelig fungerer.

Takk på forhånd for hver donasjon og hver deling.