Kjære givere.

Jeg har vært smertepasient siden jeg var 15 og har utviklet en av de mest smertefulle sykdommene i verden. Se for deg at noen stikker deg i foten med en rødglødende kniv og deretter vrir den i såret. Slik føles det å ha CRPS (også kalt Sudecks sykdom). Jeg har CRPS type 2 stadium 3. Sykdommen min utvikler seg i faser. I det første stadiet fører sykdommen til at foten min er omtrent 2-3 ganger så stor. Foten min er så følsom for berøring at jeg skriker av smerte når jeg tar på den. I tillegg er det massiv rødhet (Beleiringsbilde). Jeg har allerede mistet bevisstheten to ganger på grunn av smertene. Ved type 2 (den sjeldne varianten) er det nerveskade. Videre fortsetter nervecellene å dø, noe som fører til massiv smerte. For eksempel har jeg mindre oppfatning under fotsålen, noe som fører til en forverring av balansen. Det er ikke like uttalt for meg, men det er likevel merkbart. Smertene er så sterke at du føler at foten din ikke tilhører deg. Denne ideen kan vedvare i årevis og til og med bli synlig i hjernen. Hjerneregionene som er ansvarlige for foten, mister for eksempel hjernemasse fordi lysten og visualiseringen er så sterk at hjernen til slutt tror at foten ikke tilhører deg og hjerneregionene som er ansvarlige for den, krymper. Dette kan sees hos CRPS-pasienter generelt Jeg har tatt opiater i 10 år og siden smertene er nevropatiske hjelper det bare litt. Men i kombinasjon med andre medisiner har livet mitt blitt noe mer utholdelig, spesielt fordi stadium 3 også er mindre smertefullt, men stadiet kan endres tilbake til det første og mest smertefulle stadiet. Dette skjer med meg en gang i året og varer i 3 måneder. I løpet av denne tiden har jeg de sterkeste smerter og er bundet til sengen. Sykdommen kan også spre seg til andre deler av kroppen. Jeg hadde den i venstre kne og venstre hånd. Men med umiddelbar behandling kan denne sykdommen gå helt tilbake. Bare hvis det tar lengre tid blir det kronisk (som i foten min). I tillegg tar det vanligvis ganske lang tid å finne ut hva sykdommen egentlig er, siden det ikke er en vanlig sykdom.

Nå trenger jeg din hjelp:

Jeg er aktiv som spesialisert sosialarbeider i arbeid med mennesker med nedsatt funksjonsevne fordi jeg absolutt ikke ønsker å gå ut i førtidspensjon eller uførepensjon, selv om jeg kunne ha gjort det for lenge siden. Jeg ønsker å leve et litt normalt liv til tross for smertene. Kontrakten min på jobb går ut og blir ikke fornyet fordi jeg må sykemeldes oftere og snart er arbeidsledig. Siden jeg har 60 % uførhet er ikke bedrifter så opptatt av å ansette meg da jeg naturlig nok har flere sykedager. Jeg kjøpte leilighet og er nå blakk og trenger desperat hjelp med et handikaptilrettelagt bad. Jeg bor fortsatt hos foreldrene mine, men de vil ha meg ut av leiligheten. Det er kun leiligheten min som skal totalrenoveres og jeg er fortsatt et stykke unna å kunne flytte inn. Det ville vært flott om du ville støtte meg med en donasjon. Så jeg har bare råd til badet. Det trenger ikke være et førsteklasses bad, det må bare være funksjonelt og tilrettelagt for funksjonshemmede. Men jeg trenger absolutt et badekar slik at jeg kan heve foten, for ellers når jeg dusjer vil foten fortsette å hovne opp og smertene øke. Derfor ber jeg om din hjelp.

PS: Jeg er dyslektiker og må derfor beklage stavemåten min.

Tusen takk for støtten