Mitt navn er Emanuela, og jeg skriver dette brevet med store vanskeligheter, men også med oppriktighet og håp.

I dette delikate øyeblikket i livet mitt står jeg overfor en situasjon jeg aldri hadde forestilt meg: den konkrete risikoen for å miste hjemmet mitt, det eneste stedet som representerer trygghet, stabilitet og beskyttelse for meg og familien min.

De siste årene har jeg gjort alt jeg har kunnet for å motstå, bite tennene sammen og lett etter løsninger, men hendelser utenfor min kontroll har gjort denne kampen stadig vanskeligere. Utgiftene har hopet seg opp, inntektene er ikke lenger tilstrekkelige, og byrden av denne situasjonen har blitt uutholdelig.

Hjemmet er ikke bare et tak over hodet: det er stedet der du oppbevarer minnene dine, der du finner tilflukt i vanskelige tider, der du prøver å starte på nytt hver dag. Å miste det ville bety å miste mye mer enn bare fire vegger.

Derfor ber jeg ydmykt om hjelp i dag.

Hvert bidrag, selv det minste, kan utgjøre en stor forskjell og hjelpe meg å vinne tid, puste lettere og finne en varig løsning.

De som ikke kan bidra økonomisk kan fortsatt hjelpe meg ved å dele denne forespørselen eller rett og slett med en oppmuntrende tanke: også det betyr mer enn dere kanskje tror.

Jeg takker oppriktig alle som leser disse linjene, som gir en håndsrekning og som hjelper meg å ikke føle meg alene i dette skjøre øyeblikket.

Med takknemlighet og håp,

Emanuela