Hvordan ble det slik…

Sa opp en fast jobb i 2016

Dro til Hellas for å hjelpe flyktninger og ble værende. Nå er jeg i Sverige igjen etter alle disse årene, og det kommer vanskeligheter for meg, og jeg trenger desperat hjelp.

Kroppen min er så ødelagt, og jeg har konstante, forferdelige smerter i ryggen og knærne. Jeg hadde problemer med å få jobb her i 2023 da jeg tok beslutningen om å bli i Sverige, til tross for utdannelsen og erfaringen min. Resultatet var at økonomien kollapset, ettersom det svenske systemet for arbeidsledige og sykefravær er katastrofalt. Jeg har kjempet i to år nå og har bestemt meg for ikke å ende opp med namsmannen, og også for å takle smerten og få meg en jobb.

Jeg har klart det, jeg har fått meg jobb og jeg er ENNÅ ikke på namsmannskontoret.

Men smertene jeg har er noen ganger uutholdelige, og jeg har stadig flere problemer med å gå. Søvnen er nesten ikke-eksisterende, og dette fører til en følelse av konstant tretthet. Jeg har imidlertid fortsatt hjertet og tankene mine med alle flyktningbarna som jeg har viet ti år til, men jeg har ingen mulighet til å reise videre til Hellas, så nå blir det noen oppdateringer og sending av noen esker av og til. Min største prioritet nå er å ikke bli hjemløs, ende opp hos namsmannen eller bli så syk at jeg ikke kan gå i det hele tatt ... så jeg innså at jeg må be om hjelp.

Jeg har én ting som nesten er det viktigste jeg eier, og det er en bil. Modellår 2016. Jeg har også hatt pant i den, og jeg er livredd for å miste den. Uten bil kommer jeg meg ingen steder, ikke engang til jobb... Jeg slukker branner hver måned, og energien min begynner å ta slutt.

Det var ikke slik jeg forestilte meg de siste årene før pensjonering, jeg er 62 år nå.

ABSOLUTT alle små økonomiske bidrag ville hjelpe meg nå, og jeg vil selvfølgelig rapportere

Takk for at du leste så langt / EVA