Min oldemor – etterlot oss jorden sin, et jordstykke hun verdsatte av hele sitt hjerte. Det var hennes gave til oss, et sted hvor familien vår kunne vokse og trives. I 2004 begynte moren min, en hardtarbeidende kvinne som oppdro fire barn alene, å bygge et hus på det – et hjem hun ønsket skulle være hennes arv. Men hun ble skuffet gang på gang: entreprenører tok pengene hennes, etterlot halvferdige vegger og forsvant. Hun fikk aldri se det ferdigstilt.

Jeg tok over drømmen hennes, fast bestemt på å fullføre det hun startet. I over seks år investerte partneren min og jeg alt i det – sparepengene våre, energien vår, håpet vårt. Men huset var et rot: dårlig bygget, det smuldret opp enkelte steder, og tvang oss til å rive og bygge opp igjen. Hvert skritt fremover var to skritt tilbake. Så kom de økende kostnadene – materialene vi budsjetterte med for mange år siden er nå dobbelt, tre ganger så dyre. Det føles som en endeløs syklus vi ikke kan unnslippe.

Nå, med vårt nyfødte barn, er innsatsen høyere enn noensinne. Stedet vi bor i er ikke vårt, og eieren flytter snart tilbake. Vi har ingen steder å dra. Følelsesmessig og fysisk holder vi på å bryte sammen. Jeg er livredd for at dette skal rive familien min fra hverandre. Dette huset er ikke bare vegger; det er vår fortid, vår fremtid, alt vi har.

Vi trenger 25 000 euro for å få ferdig det viktigste: et solid tak, dører og vinduer for å gjøre det beboelig. Hver dollar bringer oss nærmere å flytte inn og unnslippe dette marerittet.

Din hjelp handler ikke bare om murstein og mørtel – det handler om å gi en familie en sjanse til å bli frisk, å hedre en mors kjærlighet og å holde et løfte til fortiden. Selv 5 eller 10 euro betyr alt for oss. Vær så snill, bli en del av historien vår.