Hallo

Jeg heter Soraya, og jeg er 3 år gammel.

Egentlig er jeg en veldig munter jente som ler mye og liker å gjøre tullete ting.

Jeg har bare mamma nå; jeg vet ikke hvorfor pappa forlot meg og mamma alene.

Mamma sier at han kanskje kommer tilbake en dag.

Men jeg tror ikke det, han har vært borte så lenge!

Mamma og jeg er alltid sammen. Når mamma sier at hun skal reise uten meg, gråter jeg til hun kommer raskt tilbake.

Jeg gjør dette fordi jeg er redd for at hun ikke kommer tilbake.

Jeg vet at mamma aldri vil forlate meg, men det er bedre å være på den sikre siden!

Om natten hører jeg ofte mamma gråte fordi hun sier hun har mange bekymringer.

Jeg tror hun gråter fordi hun savner pappa så mye, og det gjør jeg også!

Men jeg har et triks for å få mamma til å ikke være så trist lenger.

Jeg kryper opp i sengen med henne, og så gir jeg henne massevis av kyss.

Jeg skal fortsette med dette til mamma ler igjen!

I det siste har imidlertid ikke dette fungert så bra, fordi mamma forklarte meg at vi må forlate dette huset.

Damen som eier huset trenger det nå til familien sin, og mamma og jeg vet ikke hvor vi skal bo og sove!

Mamma er veldig redd for hva som vil skje med meg og hva som vil skje med oss!

Derfor hadde mamma ett siste håp for oss.

Hun fortalte meg at det også finnes mennesker som har et godt hjerte og som blir glade når de kan hjelpe andre og donere noe til dem.

Hun sa at jeg måtte tro sterkt på at vi snart ville få vårt eget hjem.

Hun sa at vi må være veldig takknemlige for alt vi får.

Og hun lovet meg at hun aldri ville la meg være alene, uansett hva som skjedde!

Derfor ber mamma og jeg alle som ser historien vår nå om hjelp!

Slik at mamma og jeg snart kan få et ordentlig hjem!

Av hele mitt hjerte

Tusen takk ❤️

Soraya