Denne unge fyren spilte fotball, det er kjent historie for alle innbyggere og etter å ha fått fotballballen i høyden som et lite tak, følte han ved et uhell og siden da er vi glade for å se hva som betyr ekte fighter. Foreldre brukte alt og mer enn de kunne, og noen snakker om hvorfor, men det hjelper mye. Da vi alle så smilet hans tilbake igjen, ga det foreldrene hans styrke til å holde ut med håp om det bedre, for alle oss som deltok med alle muligheter vi kunne, men bare regionalt klarte vi å gjøre nok fremgang i pengeinnsamlingen og hjalp til med mer enn én. Fremgang er noe spektakulært, han gjorde det ikke så bra, heller ikke det beste så han, flink og ydmyk, best i de fleste idretter blant andre barn på skolen. Personlig så jeg hans vilje og styrke, det er vanskelig å forklare hvordan han finner det og uten å ha anklaget noen for hans brutale og stygge ulykke begynte han å snakke igjen, men med store vanskeligheter. Denne operasjonen vil ha stor innvirkning på taleevnen hans, sannsynligvis livsforandrende. De sa også at inntil han er dårlig på fotballbanen vil vi ikke trekke oss en gang på de vanskeligste dagene. Dette er også for oss å hjelpe en ting som forandrer livet, la oss være en del av hans bedring. Ikke vil ikke gråte nå, beklager, men det skjer noen ganger.