Hei alle sammen,

I dag kommer jeg med et hjerte fullt av fortvilelse. Jeg bor alene, med ingen ved min side som kan hjelpe meg, og situasjonen jeg er i er uholdbar. Livet mitt, fremtiden min, jobbsikkerheten min – alt er i fare fordi jeg ikke har bil. Og uten ham vet jeg ikke hvor lenge jeg kan holde ut.

Hver dag blir en kamp. Offentlig transport tillater meg ikke å være punktlig, avstandene sliter meg ned, og det som skal være en enkel reise blir til uendelig kaos. Uten bil føler jeg meg fanget ikke bare fysisk, men også følelsesmessig. Angsten fortærer meg. Mister jeg jobben, mister jeg levebrødet mitt, og uten noen som støtter meg, blir fallet enda vanskeligere.

Jeg kan ikke fortsette å leve med denne konstante usikkerheten, med denne frykten for at hver dag kan være den siste jeg har jobb. Denne bilen er ikke en luksus, den er ikke et innfall. Det er det eneste som vil tillate meg å fortsette å kjempe, fortsette å jobbe, fortsette å overleve.