Jeg skriver denne teksten selv om det er veldig ubehagelig for meg, fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger, og vi trenger hjelp så raskt som mulig.

Mannen min fikk endelig godkjent familiegjenforening etter ni lange måneder og får lov til å komme til Wien for å bli med oss. Denne tiden har vært utrolig vanskelig for oss. I flere måneder har vi levd i usikkerhet, med frykt og konstant frem og tilbake mellom myndigheter, dokumenter og håp.

Mannen min kan ikke returnere til Tsjetsjenia. Han er etterlyst der, og det er ikke et alternativ for ham å returnere. Situasjonen hans er alvorlig og stressende. Nå har han endelig muligheten til å komme lovlig til familien sin i Wien – men vi har ikke penger til det.

Han har ikke lenger penger til å betale for leiligheten sin. Han har ikke penger til ny bolig eller reise. Alle sparepengene våre er borte. Familie og venner har allerede hjulpet oss, men nå er også de økonomisk utmattet. Vi er alle i en alvorlig økonomisk knipe.

Jeg er alene med vårt lille barn, som bare er 17 måneder gammelt. Et barn trenger sin far. En familie hører sammen. I ni måneder nå har vi kjempet for å bli gjenforent. Nå som det endelig er mulig, må vi ikke la mangel på penger holde oss tilbake.

Vi ber om støtte på 1500 euro slik at mannen min kan reise til Wien, og vi endelig kan bo sammen som familie. Hvert bidrag hjelper oss med å avslutte dette kapittelet og starte på nytt.

Jeg ber oppriktig om hjelp.