Hei, jeg heter Maciej.

Jeg skriver til deg på et viktig, men vanskelig tidspunkt i livet mitt – og for første gang på lenge skriver jeg med håp, ikke fortvilelse.

Etter ni sykehusinnleggelser fungerer det endelig

Jeg forlot nylig et psykiatrisk sykehus etter mitt niende opphold. Denne gangen begynte imidlertid behandlingen virkelig å virke. I stedet for nok en krisesyklus opplever jeg reell bedring for første gang. Dette er en skjør, men avgjørende fase i min tilfriskning – og jeg ønsker ikke å sette den i fare ved å mangle nødvendig støtte i denne perioden.

Jeg venter for tiden på innleggelse på et spesialisert behandlingssenter for depresjon og angst. Ventetiden er 3–6 måneder. Jeg er ikke lenger i kriseomsorg, men jeg er ikke stabil nok til å forsørge meg selv fullt ut ennå.

Jeg har opplevd årevis med langvarige traumer, seksuelle overgrep fra bestemoren min, vold og misbruk fra jevnaldrende, noe som har påvirket min mentale helse. Disse opplevelsene definerer meg ikke lenger – i dag er jeg fullt fokusert på å gjenoppbygge livet og uavhengigheten min.

Det jeg allerede har – og det jeg mangler

Jeg har et trygt sted å bo – en venn hjalp meg med å betale for et herberge, noe jeg er utrolig takknemlig for. Jeg mangler imidlertid penger til hverdagens nødvendigheter:

• Mat
• Essensielle reseptbelagte medisiner

Jeg aksepterer for øyeblikket:

• Asentra (sertralin) 200 mg daglig - antidepressivt middel
• Lamotrigin – en stemningsstabilisator
• Prestarium - et kardiologisk legemiddel
• Betaxolol - regulering av hjertefrekvens og blodtrykk
• Budesonid - behandling av astma
• leverbeskyttende legemiddel

Disse medisinene er nødvendige for å holde meg stabil mens jeg venter på videre behandling.

Lys i enden av tunnelen: Jeg har en jobb

Jeg klarte å finne jobb – et betydelig skritt fremover for meg. Jeg får imidlertid ikke min første lønnsslipp før den 10. neste måned, og den vil være på rundt 1200 zloty – et beløp som bare vil dekke deler av romkostnadene mine.

Jeg ber ikke om langsiktig støtte. Jeg trenger bare hjelp i denne korte overgangsperioden – inntil jeg begynner å tjene penger og går inn i neste behandlingsfase.

Klarhet

Jeg forstår at tillit må bygges på nett. Jeg sender gjerne mine anonymiserte sykehusjournaler og utskrivningsrapporter privat til alle som ønsker å bekrefte situasjonen min.

Hvorfor er det viktig?

For første gang på lenge ser jeg en reell mulighet for et stabilt liv. Jeg trenger bare litt støtte for å navigere trygt i denne mellomfasen – før jeg kommer meg på beina igjen.

Hvert beløp – selv det minste – teller virkelig og bringer meg nærmere stabilitet.

Tusen takk fra bunnen av mitt hjerte for at du leste denne historien, og for all støtte du kan tilby.

Maciej