Hei, jeg heter Vlad og bor alene i et annet land. Jeg prøver å bygge en fremtid – samtidig som jeg holder fast ved en drøm som startet før jeg i det hele tatt kunne gå.

Da jeg var liten, hadde pappa en BMW 3-serie. Jeg husker ikke detaljene på bilen, men jeg husker hvordan det føltes å være i nærheten av den. Den hadde denne tilstedeværelsen – noe som tente noe dypt i meg, selv som liten. En dag måtte han selge den. Jeg forsto ikke helt hvorfor, men jeg husker tristheten. Noe ble igjen i meg den dagen. Jeg lovet meg selv:

«En dag skal jeg ha min egen 3-serie.»

Årene gikk, og den gnisten forsvant aldri. Bilen som tente noe inni meg ble drømmen min. Og da jeg endelig fikk førerkortet, begynte jeg å spare – euro for euro – for å gjøre den drømmen til virkelighet. Ikke til en splitter ny bil. Ikke for syns skyld. Men til BMW E92 – en bil som betyr alt for meg. En bil som representerer båndet jeg hadde med pappa, og løftet jeg ga meg selv som barn.

Men denne drømmen er ikke bare min lenger.

Jeg har en lillebror, 10 år yngre enn meg. Han vokste opp med å se meg bli besatt av biler – akkurat som jeg en gang så på pappa. Jeg ga ham min kjærlighet for E92. Nå er det noe vi snakker om hele tiden. Vi drømmer om å kjøre den sammen. Å sitte i den. Å høre motoren brøle. Bare tanken på å plukke ham opp i den en dag ...

Det er drømmen i drømmen.

Men livet har ikke gjort det enkelt.

Jeg flyttet alene, langt fra familien min, for å studere på universitetet. Jeg tok en jobb for å forsørge meg selv, og prøvde å spare til bil, betale husleie og holde tritt med skolearbeidet. Jeg jobbet så hardt at jeg brant meg ut. Jeg strøk året. Jeg måtte slutte i jobben min. Nå tar jeg det samme året om igjen, og dekker husleie og skolepenger med det lille jeg tjener. Jeg har prøvd alt jeg har kunnet for å realisere denne drømmen på egenhånd.

Men jeg klarer det ikke alene.

Det er derfor jeg er her, og ber om din hjelp.

Jeg prøver å samle inn 15 000 euro for å kjøpe min første bil – en bil jeg har drømt om i over et tiår. Ikke for luksus. Ikke for fart. Men for hva det betyr for meg, og båndet det representerer mellom to brødre som tror på noe større enn dem selv.

Hvis du noen gang har hatt en drøm som virket like utenfor rekkevidde ...

Hvis du noen gang har holdt fast ved noe i vanskelige tider ...

Hvis du noen gang har ønsket å bevise at drømmer kan overleve selv når alt annet faller fra hverandre ...

Da forstår du hvorfor dette er viktig.

Selv bare en deling, et vennlig ord eller en liten donasjon bringer meg nærmere noe jeg har båret i hjertet mitt siden jeg var liten i baksetet, stirret ut av vinduet og så på pappa kjøre den gamle 3-serien.

Tusen takk – fra meg og fra lillebroren som fortsatt venter på den første turen.

Av hele mitt hjerte,

Vlad