Kjære støttespillere,

Jeg henvender meg til offentligheten i dag i en desperat situasjon for å redde moren min og levebrødet vårt fra ruin.

Min far gikk nylig helt uventet bort – bare 16 måneder før han skulle pensjonere seg. Han hadde jobbet trofast for det samme selskapet i over 38 år. Til tross for dette livet med hardt arbeid, står vi nå overfor økonomisk ruin: på grunn av lovbestemmelser ble 65 % av sluttvederlaget hans (et beløp på €56 000) trukket tilbake fordi han ikke lenger nådde pensjonsalderen.

(Og min lille venn 🐶 2 dager etter at faren min døde, måtte han også forlate oss 😭)

Dette enorme økonomiske tapet rammer oss midt i en forferdelig periode med uflaks. Moren min er tunghørt og avhengig av min støtte. Uten disse midlene kan vi ikke lenger betale de hastebetalingene på huset vårt. Vi er i ferd med å miste hjemmet vårt og alt faren min har bygget opp gjennom flere tiår.

Dette handler ikke om luksus, det handler om ren overlevelse og å bevare levebrødet vårt. Jeg kjemper av all min kraft for å være der for moren min, men uten økonomisk hjelp vil vi ikke være i stand til å møte de truende kravene i tide.

Hver euro hjelper oss å forhindre tapet av hjemmet vårt og gjenvinne et visst nivå av trygghet. Vennligst hjelp oss å tette dette urettferdige gapet og la moren min bli boende i sitt eget hjem med verdighet.

Jeg takker dere fra bunnen av mitt hjerte for hver donasjon og hvert delte innlegg.

ØKONOMISK NØD ETTER SPOR

Av farens sluttvederlag og feriepenger gjensto litt under 31 000 euro. Moren min brukte denne summen til å dekke begravelsesutgiftene, samt alle relaterte kostnader og gjeld. Det var svært viktig for henne å håndtere alt ordentlig og å gjøre opp farens dødsbo umiddelbart og uavhengig.

Men så kom en rekke uheldige hendelser uten sidestykke: Bare to dager før det planlagte salget fikk farens bil motorstopp og måtte selges for eksport til en brøkdel av verdien. I samme uke som faren min og min elskede hund døde, tok også skilsmissen min slutt. Plutselig sto jeg overfor enorme utgifter til advokater, rettsgebyrer og begravelsesutgifter for kjæledyr.

For å være der for moren min flyttet jeg tilbake til barndomshjemmet mitt. Jeg pusset opp boarealet ytterligere slik at jeg kunne forsørge henne døgnet rundt. Moren min er tunghørt og bruker cochleaimplantat; uten min hjelp ville hun ikke engang hørt vekkerklokken sin på den tidlige vakten om morgenen.

Den psykologiske belastningen er enorm for oss begge. I tillegg til det kom notar- og rettsgebyrer, som alene spiste opp 7 til 10 % av sluttvederlaget. Pengene var rett og slett ikke nok. Siden jeg for tiden er under opplæring (fjernundervisning), har jeg nå endelig nådd mine økonomiske grenser.

Jeg har aldri gjort noe lignende før, og jeg er dypt fortvilet. Jeg finner knapt styrken til å være den støtten moren min trenger. Derfor ber jeg om din hjelp.