Historien min begynner på et kjøkken fylt med varme, latter og lukten av nybakt brød. Moren min har alltid vært hjertet i familien vår – en kvinne hvis hender skapte glede gjennom mat. Hun jobbet utrettelig, lagde mat og bakte, ikke bare for oss, men for alle rundt seg. Folk snakker fortsatt om hvordan dessertene hennes fikk dem til å føles hjemme. Hun levde livet sitt ved å gi – gi sin tid, sin kjærlighet og sitt talent.

Men i dag klarer hun ikke lenger å stå på det kjøkkenet. Moren min er 100 % ufør etter å ha fått kreftdiagnosen. Den sterke, muntre kvinnen som en gang ga så mye, er nå bundet av sykdom, ute av stand til å jobbe, ute av stand til å leve det livet hun elsket.

Og så har vi faren min. Han tilbrakte livet sitt som politibetjent – ærlig, dedikert og en av de mest respekterte mennene i byen vår. Han sto for det som var rett, aldri jaget etter rikdom, men valgte integritet. Nå lever han på en beskjeden pensjon, ute av stand til å forsørge familien han en gang beskyttet med alt han eide.

Begge foreldrene mine, to personer som ga alt de hadde for andre, klarer nå ikke å jobbe og ikke å leve med den verdighet de fortjener.

Jeg er barnet deres – og jeg ønsker ingenting mer enn å gi tilbake til dem. Drømmen min er å starte mitt eget selskap, stå på egne ben og forsørge dem. De ofret alt for meg, og nå er det min tur. Men jeg kan ikke gjøre det alene.

Derfor ber jeg om deres hjelp. Hver donasjon, uansett hvor liten, bringer meg ett skritt nærmere å bygge en fremtid der jeg kan ta vare på foreldrene mine, hedre ofrene deres og gi dem fred.

Og jeg lover deg dette: Når jeg lykkes og står sterkt, vil jeg vie meg til å hjelpe andre, akkurat som jeg ber om hjelp i dag. Foreldrene mine lærte meg å gi, og det vil jeg videreføre.

Hvis du kan, vær så snill å støtt meg på denne reisen. Sammen kan vi snu smerte til håp, og kampen inn i en fremtid fylt med takknemlighet og gavmildhet.