Jeg er mor til to barn og søker etter en engel og kanskje et mirakel, slik at jeg kan kjøpe morens hus og fortsette der hun ikke lenger kunne fortsette. Moren min døde i mai av kreft. Hun jobbet utrolig hardt hele livet og møtte mange vanskeligheter. For fire år siden gikk drømmen hennes endelig i oppfyllelse da hun kjøpte et hus i en liten landsby. Vi valgte det sammen, og jeg var så glad for at litt lykke endelig hadde kommet hennes vei etter et liv med kamper. Selv om hun hadde kjempet mot kreft i flere år, trodde vi at hun hadde overvunnet den og endelig ville kunne bli lykkelig. Alt så lovende ut. Mamma begynte å pusse opp første etasje, som hun også fullførte. Hun gjorde så mye av det selv fordi hun var akkurat den typen kvinne som kunne takle alt. Dessverre fikk hun ikke nyte det lille huset sitt lenge. Hun tok også vare på moren sin, bestemoren min, som bodde hos henne. Så skjedde det noe som ingen forventet, minst av alt moren min, som var full av håp for den lenge etterlengtede hagen sin og livet hun hadde drømt om. I begynnelsen av april, etter strålebehandling som legen hennes foreslo for å redusere lesjonene, begynte kreften å spre seg så aggressivt at det ikke lenger var noe håp. Kreften påvirket lungene og ryggmargen hennes 😔. I april sluttet jeg i jobben min for å ta vare på moren min, men kort tid etter, i mai, døde hun. Hjertet hennes sluttet å slå 18. mai. Jeg vil aldri glemme den dagen. Hun elsket våren og gledet seg sånn til den; vi hadde planlagt bål sammen, men ingenting av det skjedde noen gang. Morens død påvirket meg dypt, og livet uten henne er og vil aldri bli det samme. Å forsone seg med det er utrolig vanskelig for meg. Etter hennes død besøkte jeg regelmessig bestemoren min, som deretter fikk hjerneslag bare to måneder etter mamma og endte opp på sykehuset, hvor hun også døde. I løpet av tre måneder mistet barna mine og jeg de viktigste menneskene i livene våre. Jeg ønsker inderlig å beholde huset, men fordi jeg har en bror som insisterer på å selge det, og jeg ikke har økonomiske midler til å kjøpe ham ut, leter jeg etter en måte, eller rettere sagt et mirakel, å betale ham ned slik at jeg kan fortsette med det mamma så gjerne ville leve for. Jeg skulle inderlig gjerne bodd i huset med barna mine og fortsette oppussingen, og fullføre det moren min ville ha fullført hvis hun var her og kunne leve. Jeg ber ydmykt om ethvert bidrag, selv om det ikke vil bringe moren min tilbake, vil det fylle hjertet mitt med å vite at jeg klarte det for henne, eller i det minste at jeg prøvde. Det betyr så mye for meg 😔🙏

Takk til alle for at dere støtter meg og barna mine.

Med ydmykhet og dyp takknemlighet,

Michaela og barna hennes.»