Dette er første gang jeg har bedt om offentlig hjelp, men virkeligheten har overveldet meg.

Jeg planla å forlate landet for å jobbe, men støtten jeg regnet med kom aldri. Nå sitter jeg fast i hjemlandet mitt, uten inntekt, og bor alene i et leirhus uten strøm – det eneste jeg hadde råd til. Som en «bonus» har jeg også mistet den eneste nøkkelen til bilen min, noe som legger til enda en uventet utgift/nødvendighet å hanskes med.

I løpet av alt dette har det rett og slett dukket opp flere forlatte kattunger – mange av dem drektige – rundt i huset. Jeg kunne ikke ignorere dem, selv om jeg ikke har nok ressurser til meg selv.

Så jeg har funnet meg selv i å ta vare på en gruppe skjøre små sjeler som jeg nå må mate, avorme og – når økonomien tillater det – sterilisere.

Jeg håper virkelig at jeg kan finne dem i kjærlige hjem, helst i utlandet, hvor jeg vet at de vil bli mer verdsatt. Ideelt sett skulle jeg ønske at de ble adoptert parvis når det er mulig, siden mange av dem er vant til å bo sammen og ville lide hvis de ble skilt fra hverandre.

Hvordan du kan hjelpe:

Ved å gi en donasjon, hva enn du kan – hver minste lille krone hjelper!

Ved å adoptere et par kattunger (jeg kan gi all nødvendig informasjon).

Takk til alle som kan bidra eller dele denne meldingen. Det er vanskelig å be om hjelp, men det er enda vanskeligere å vite at du ikke kan hjelpe andre når du er deres eneste håp.