Min nåværende bil oppfyller ikke lenger de stadige behovene mine, og ved å selge den har jeg ikke engang nok til å kjøpe en bil jeg kan kjøre. Funksjonshemmingen utvikler seg, men jeg forblir likevel uavhengig mesteparten av tiden. Jeg er en mor til to barn med svært lite midler fordi jeg mottar aah og til og med for min siste (aeeh), men åpenbart er disse ressursene allerede utilstrekkelige for å leve anstendig. Vi har selvsagt ikke krav på bistand som CMU-C, transportsolidaritet osv... selv ikke skolestipendet er på maksimalt nivå. Det er ikke så mye vi får, men pengene som forlater hjemmet. Alt har blitt fryktelig dyrt. I tillegg har jeg med voksentilskuddet for funksjonshemmede ikke rett til for eksempel bilkreditt. Selv om jeg hadde en tilpasset månedlig betaling. Men i min region er bilen livsviktig og transport er for vanskelig for meg. For ikke å snakke om prisen de koster!

Jeg trenger en bil med flere kjørehjelpemidler enn den jeg har i dag slik at jeg er mindre sliten og kan kjøre lengre distanser. Og en bil for byen. For jeg drar ikke ofte på ferie på grunn av helsetilstanden min.

Og et annet problem ble lagt til: sykehusene er i EPZene! Min nåværende bil er i kriterium 3! Jeg har allerede hatt utallige parkeringsbøter med handikapparkeringskort som jeg må betale og aldri får refundert! (Refunderes bare én gang i en liten by)

Det haster derfor å finne en fersk bil som koster mer. Og med mye kjøreassistanse: automatgir, parkeringsassistanse, cruisekontroll osv.

Snart vil jeg ikke engang kunne gå til sykehuset! Og det er alt for langt for meg å reise dit med offentlig transport! Trygden refunderer billetten, men tar ikke hensyn til flere funksjonshemminger. Og du må tenke deg at hvis du faster og muligens med full blære til en eksamen for eksempel... Transport vil allerede være vanskelig for en arbeidsfør og en syk person?

Det er ganske vanskelig å kondensere det eneste behovet for en bil som ikke er et innfall, men helt avgjørende i min region. Helsevesenet er langt unna, du må flytte mot Paris, men jeg bor langt fra hovedstaden! Vel, for meg er nesten 100 km verdens undergang.

Takk for at du leser og jeg håper jeg har rørt folk som har råd til en liten gest. Fra liten gest til liten gest kanskje vil jeg ha litt mer enn salget av bilen min og vil komme nærmere målet mitt.

Jeg har ikke snakket for mye om helsetilstanden min eller snakket mye om økonomi, men du kan tenke deg at hverdagen må være veldig vanskelig. Og jeg ber ikke om penger til eventuell behandling. Jeg har allerede den siste som er ineffektiv og mange umulige operasjoner på meg. Jeg overlever for barna mine, det er hovedsaken. Jeg klarer å klare meg selv om det ikke er lett hver dag og på den annen side er det bedre å være positiv enn å takke nei.