Hallo alle sammen,

Diana Pana er navnet mitt, jeg er 32 år gammel og jeg er fra Bucuresti.

Jeg skriver denne meldingen med et tungt hjerte og med håp om at jeg vil finne mennesker med store hjerter som kan støtte meg i en ekstremt vanskelig tid i livet mitt.

Jeg ble saksøkt av leietakerforeningen på grunn av oppsamlet restans i vedlikehold. I fjor klarte jeg å betale hele beløpet, gjennom et banklån, allerede før første møte, men rettssaken fortsatte. Moren min møtte i retten, men det var også høringer som jeg anser som hemmelige, la oss si, hvor hun ikke møtte, jeg så etterpå på rettsportalen, noe som får meg til å tro at alt var imot oss. Dessverre har den vanskelige økonomiske situasjonen jeg er i ikke tillatt meg å holde tritt med disse utgiftene, jeg er allerede én måned bakpå med vedlikehold, noe som er en plage for meg med tanke på at jeg kjempet så hardt for å komme meg ut av denne situasjonen.

Det hele startet etter at jeg måtte slutte i min forrige jobb av helsemessige årsaker. Jeg har en skiveprolaps og kan egentlig ikke gjøre noe fysisk arbeid lenger. Jeg hadde ikke noe annet valg, og siden den gang har inntekten min vært nesten ikke-eksisterende, helt til nå da jeg klarte å finne en jobb som ikke krevde fysisk anstrengelse.

Moren min har en funksjonsnedsettelse, og dessverre får hun ingen økonomisk hjelp. Hun prøvde, hun fortsatte å spørre rådhuset om hun kunne få tilbud om uføretrygd, men folkene der sa at de ikke anså det hun har (semiparese på høyre side, hun kan knapt bruke hånden) som en funksjonsnedsettelse, så alt ansvaret for underhold, bankbetalinger og andre husholdningsutgifter faller utelukkende på mine skuldre, siden jeg er et barn.

I tillegg til alt dette har jeg også noen kjæledyr som jeg tar vare på hver dag. Jeg kan ikke gi slipp på dem, de er uskyldige sjeler som er avhengige av meg, og kjærligheten deres er en av de få tingene som holder meg i gang. Jeg gjør alt jeg kan for å gi dem mat, varme og trygghet, men det blir vanskeligere og vanskeligere.

Jeg prøvde å klare meg selv, men nå har jeg havnet i en blindvei. Sakskostnadene, det utestående underholdsbidraget, bankavdraget og den nåværende gjelden overvelder meg (jeg kan bevise det med dokumenter, uføretrygd, medisinske dokumenter).

Jeg retter denne inderlige appellen til dere som forstår hva det vil si å gå gjennom vanskelige tider, å føle at dere ikke har noen vei ut, men som ikke vil gi opp.

All hjelp, uansett hvor liten, utgjør en stor forskjell. Jeg vil bare kunne gå videre, finne balansen min og komme meg ut av denne situasjonen.

Tusen takk fra bunnen av mitt hjerte for all støtte dere gir – økonomisk, ved å dele kampanjen eller bare et vennlig ord!