Jeg er ambulansesjåfør, en jobb jeg gjør med dedikasjon hver dag. I dag går jeg gjennom en spesielt vanskelig tid.

Jeg er 20 uker gravid (5 måneder). Og dessverre må jeg holde meg i sengen ... så jeg kan ikke jobbe lenger ... Jeg har allerede rier, og babyen ligger lavt med hodet på livmorhalsen min ...

Det blir nok veldig vanskelig for meg uten jobb...

Forrige måned fikk jeg svært lite lønn fordi trygden fortsatt ikke har utbetalt meg ytelsene knyttet til sykefraværet mitt. Selv om jeg mottok noe midlertidig støtte, vil det ikke være nok for de kommende månedene, og jeg er bekymret for å bli hengende etter med utgiftene mine.

Jeg tar dette steget alene. Barnets far ønsker ikke å ta ansvar for denne situasjonen, og derfor må jeg håndtere alt dette alene.

Jeg prøver å holde meg positiv i denne tiden. Jeg skulle gjerne hatt en mer fredelig opplevelse av svangerskapet, delt øyeblikk som en babyshower, forberedt meg på babyens ankomst under bedre forhold ... men alene er alt vanskeligere.

Babyen min, som jeg venter spent på i september, fortjener den beste mulige starten. I dag ber jeg om din gavmildhet for å hjelpe meg gjennom denne tiden og gi ham/henne et mer fredelig miljø.

Hver gest, selv den minste, betyr mye for oss. (Meg og babyen min)

Tusen takk fra bunnen av mitt hjerte til de som tar seg tid til å lese og kanskje hjelpe meg.