Møt Rabhi Ishtiwi.

Mitt navn er Rabhi. Jeg er 23 år gammel og bor for tiden i Gaza, midt i ødeleggelsene som har fortært våre hjem, liv og drømmer. Mens jeg skriver til deg, holder jeg fast ved minnene fra en fortid som en gang bar håp og ved visjonen om en fremtid der dette håpet kan gjenoppbygges.

De siste hendelsene har ført til en ufattelig tragedie for familien min. Hjemmet vårt, stedet der vi samlet oss for utallige øyeblikk med latter, trøst og samhold, ble et mål. Familien min og jeg var inne, sammen med kjære slektninger, da det ble truffet. Mange av dem overlevde ikke. Ved et mirakel kom jeg ut av ruinene med mindre skader, men arrene jeg bærer i hjertet mitt er mye dypere. Ansiktene til nevøene mine, latteren til familiemedlemmene mine – alt nå stilnet av ødeleggelsen som omgir oss.

Midt i denne sorgen kjemper jeg for å holde fast ved drømmene jeg en gang elsket. Fotball var ikke bare en sport for meg; det var mitt formål og min stolthet. Jeg er profesjonell fotballspiller, og i likhet med spillerne på det palestinske landslaget har jeg spilt i alle lokale turneringer og vunnet både individuelt og kollektivt. Fotball lærte meg disiplin, motstandskraft og samhold – egenskaper som jeg nå stoler mer på enn noen gang for å fortsette å bevege meg fremover. Drømmen min er å en dag se Gaza fylt med konkurranseånd, lyden av jublende fans og håpet om en lysere fremtid.

Jeg kan imidlertid ikke oppnå denne drømmen alene. Ressursene og støtten jeg en gang hadde er borte, og det å gjenoppbygge fra ingenting er en overveldende oppgave. Jeg rekker ut en hånd og ber ydmykt om hjelp til å gjenopprette det som ble tatt av krigen. Jeg ber ikke bare for meg selv, men for hver familie og hvert barn som har mistet hjemmet sitt, drømmene sine og sine kjære. All støtte vil ikke bare bidra til å gjenoppbygge hjemmene våre, men også gjenopprette håpet og motstandskraften som krigen har forsøkt å ta fra oss.

Takk for din medfølelse og for at du leste historien min. Jeg håper en dag å uttrykke min takknemlighet i en verden der nevøene mine kan leke, der familiens arv blir hedret, og der livene våre igjen er fylt med glede og fred.

Med oppriktig håp,

Rabhi Ishtiwi.