Jobber for tiden med et verk som heter:

Uegnet som slave

I livet møter vi alle mørke øyeblikk – tider der vi føler oss overveldet av utfordringer, frykt eller tvil. Disse indre kampene kan føles som lenker som binder oss og begrenser vår evne til å se en vei videre eller å tro på muligheten for forandring. Diktet tjener som en påminnelse om at selv i de dypeste kampene er håp og transformasjon mulig. Nøkkelen ligger i motstandskraft, mot og tro på oss selv. Denne personlige reisen mot frigjøring speiler imidlertid også den bredere historiske og samfunnsmessige kampen mot fysisk og systemisk undertrykkelse, som slaveri.

Slaveri, i ordets mest bokstavelige forstand, representerer et av de mørkeste kapitlene i menneskets historie – millioner av mennesker ble fratatt sine friheter og nektet grunnleggende menneskerettigheter. Likevel, selv i møte med en slik ufattelig grusomhet, har den menneskelige ånd vist seg å være motstandsdyktig. Mange slavebundne individer kjempet for sin frihet ikke bare med fysisk motstand, men også gjennom sinnets kraft. Mental frigjøring ble en essensiell del av overlevelse og til slutt frigjøring.

Denne forbindelsen mellom indre og ytre frihet er kjernen i diktet. Bildet av natten som blir til daggry symboliserer reisen fra undertrykkelse til frigjøring. For slaver er dette ikke bare en metaforisk reise, men en veldig reell en, ofte avhengig av styrken av håp, kunnskap og indre mot for å overleve og gjøre motstand.