Jeg heter Vito.. hei alle sammen

Å be om hjelp på denne måten er noe av det vanskeligste jeg noen gang har måttet gjøre. For noen år siden mistet jeg moren min av kreft – et tap som forandret alt. Ikke lenge før hun døde, tok jeg opp et lån på 2000 euro for å dekke noen personlige utgifter. Det føltes håndterbart den gangen, men bare måneder senere sto jeg overfor en overveldende avgjørelse: For å beholde familiehjemmet vårt måtte jeg ta opp et lån på 150 000 euro for å kjøpe ut søsknenes aksjer. Siden den gang har jeg gjort alt jeg kan – jobbet fulltid og tatt deltidsjobber når det er mulig – bare for å holde meg flytende. Men den økonomiske byrden har vært konstant. Det opprinnelige lånet på 2000 dollar, som nå føles umulig å nedbetale på én gang, drar ned kreditten min og øker det daglige stresset. Jeg har nedbetalt omtrent 800 euro nå, så gjelden er nå omtrent 1200 euro.

Jeg er sliten – følelsesmessig og økonomisk – og jeg har nådd et punkt der jeg må be om hjelp. Selv et lite bidrag kan gjøre en reell forskjell, og gi meg pusterommet jeg trenger for å begynne å komme meg etter år med bekymring og ustabilitet. Hvis du har tatt deg tid til å lese historien min, takk.

Din støtte – enten det er gjennom en donasjon eller bare å dele dette – betyr mer enn jeg kan uttrykke.