Hei, jeg heter Bea.

Livet mitt har ikke vært lett, uten familie. Ustabile par.

Siden jeg var 24 år med endomtriose.

Hele livet siden jeg var barn har jeg drømt og spurt universet og Gud. Vær en mor.

Jeg er 44 år gammel.

Jeg har gitt opp 20 år av livet mitt med å hjelpe mennesker og redde dyr.

Jeg glemte meg selv...

Og nå opplever jeg at eggstokkene mine blir eldre selv om jeg føler meg ung og fysisk er jeg ung.

Jeg er økonomisk stabil, jeg er et lysvesen. Jeg elsker livet og jeg elsker det rene.

Alder jobber mot meg.

Jeg gråter... De har bedt meg om å glemme det, å akseptere det.

Men jeg gir meg ikke.

Jeg kan tydeligvis ikke få de pengene alene på kort tid.

Jeg har mine pelskledde reddet og jeg fortsetter å elske naboene mine.

Jeg fortjener hjelp...

Jeg velsigner alle som gir meg liv...

Og jeg vet at det blir slik!!!

Jeg kan ikke ha IVF på grunn av min ovariereserve.

Jeg ville ikke ha eggdonasjon.

Jeg har lest om ekigenetikk, fordi en lege fortalte meg det.

Min har vært et sett med inkompetente leger, med feilkontroller hver sjette måned, med medisiner som ga sterilitet.

Jeg tenker på å anmelde det, men som du vet dekker de til og kommer med unnskyldninger.

Hvis du vil gjøre noen til den lykkeligste personen i verden. Og se, takket være deg, undringen som ville komme ut av meg.

Oppdratt i likhet, respekt, kjærlighet til alt, altruisme... En messias, at hans fødsel vil være noe som vil fjerne mørkets innvoller slik moren hans gjorde og gjør.

Jeg ber deg om å hjelpe meg!!

Takk, takk, takk.

Velsignelser

Klokken er mot meg.

Dersom det blir noe til overs fra prisen på behandlingen, operasjonen mv.

Det ville høres ut som en konsensus for en annen sak!!