Jeg bor alene med min 14 år gamle datter og våre tre hunder. Vi bor i et hus som anses som undermåls, og vi må flytte fordi eieren har lagt det ut for salg. Jeg jobber bare deltid fordi jeg har alvorlig kronisk nyresvikt og revmatoid artritt.

Så jeg dro til en sosialarbeider for å finne et sted å bo, men hun nekter å hjelpe meg før jeg blir kvitt hundene mine (som er en del av familien).

Hun fortalte meg at for å finne et sted å bo måtte jeg eliminere problemet (hundene mine)!

I dag har jeg ingen løsninger igjen, vi kommer til å ende opp på gaten, vi bor i en region der det er mangel på utleieboliger, det er dessverre mer etterspørsel enn tilbud, og leieprisene har eksplodert.

Vi skulle gjerne hatt muligheten til å kjøpe et lite hjem selv, slik at vi kan se annerledes på fremtiden, og fremfor alt, slik at vi kan tilnærme oss dialysen min med mindre bekymring for bolig.

Datteren min er hjemmeundervist; vi har oppdaget at hun har autismespekterforstyrrelse, og hvis vi blir hjemløse, vil hun ikke lenger kunne fortsette studiene sine.

Takk til alle for at dere leste og for at dere hjalp oss.

Sandrine