Jeg bor alene med min 14 år gamle datter og våre 3 hunder vi bor i et hus klassifisert som usømmelig og vi må reise fordi eieren har lagt det ut for salg. Jeg jobber kun deltid fordi jeg har alvorlig kronisk nyresvikt og revmatoid artritt.

Så jeg dro til en sosialarbeider for å finne et sted å bo, men hun nekter å hjelpe meg før jeg blir kvitt hundene mine (som er en del av familien)

Hun fortalte meg at for å finne overnatting måtte jeg eliminere problemet (hundene mine)!

I dag har jeg ikke flere løsninger, vi kommer til å finne oss selv på gata, vi bor i en region hvor utleie er sjeldent, det er mer etterspørsel enn tilbud dessverre og leieprisene har eksplodert.

Vi vil gjerne kunne kjøpe et lite sted å bo slik at vi kan se annerledes på fremtiden og fremfor alt slik at vi kan nærme oss dialysebehandlingen min uten å måtte bekymre oss for bolig.

Datteren min er hjemmeundervist og vi har oppdaget at hun har autismespekterforstyrrelse. Hvis vi blir hjemløse, vil hun ikke lenger være i stand til å delta i undervisningen.

Takk alle sammen for at dere leser og hjelper oss.

Sandrine