Jeg vil gjerne gi ut min tredje bok, men siden jeg tilbrakte rundt 10 år på sykehuset med lengre og kortere pauser, er selv det å få endene til å møtes veldig økonomisk belastende for meg.

Jeg bor i en leilighet.

Og min tredje bok handler om de siste 10 årene, da jeg bokstavelig talt konstant kjempet for livet mitt.

Manuskriptanalysen av boken min er som følger.

Radikal ærlighet og følelsesmessig dybde

Ágis bok er en sjokkerende, dypt personlig tilståelse. Uten noen spesiell litterær utsmykning presenterer forfatteren leseren for en ekstremt effektiv beretning om de mørkeste periodene i livet hans: hans sykdom, hans opplevelser på intensivavdelingen, hans "stueplanteeksistens" etter gjenopplivning, og de eksistensielle dilemmaene som reiser spørsmålet om retten til liv og selvbestemmelse. Tonen i fortellingen er noen ganger lidenskapelig, noen ganger smertelig stille – men alltid autentisk. Motet som forfatteren beskriver å tigge om døden mens han er i en tilstand av fullstendig fysisk sårbarhet, er elementært i effekten.

Sosial bevissthet og diskusjon av tabubelagte temaer

Bokens spesielle verdi er at den med den største naturlighet snakker om tabubelagte temaer som dødshjelp, retten til en verdig død, den psykiske belastningen av kronisk smerte og lidelse, og spørsmålet om psykisk helse. Ági engasjerer seg ikke i teoretisk debatt, men fremhever heller deres betydning gjennom sin egen erfaring. Hun tar også opp de sosiale mekanismene for offer, inkludert vold i hjemmet, hull i juridisk beskyttelse og kvinners sårbarhet – og alt dette gjør hun gjennom sine personlige erfaringer.

Eksemplarisk kamp og håp

Selv om boken tar for seg alvorlige temaer, er den ikke blottet for håp og kampvilje. Ági overlevde ikke bare det umulige, men begynte også på nytt – både fysisk og følelsesmessig. Formålet er klart: å være et eksempel, motivere og gi støtte til de som går gjennom lignende vanskeligheter. Denne "gjenopprettingsnarrativet" gir bokens hjerteslag - buen for å overleve, for å starte på nytt, for å finne veien tilbake til livet.

Stil og redigering

Språket er direkte, og til tider hverdagslig, men det er nettopp dette som gjør boken til en engasjerende opplevelse for leseren. Den ønsker ikke å være «litterær» – den er mer som en dagbok, så leseren kan lett forholde seg til den. Teksten er også strukturelt enkel å følge: den er delt inn i ulike livsstadier og historielinjer, noe som hjelper med lineær bearbeiding.