Vår historie og mitt oppdrag:

Jeg er en alenemor som oppdrar to barn, og har viet hele livet mitt til å ta vare på dem. Jeg jobber hjemmefra som hobbydyroppdretter, så jeg kan være der 24 timer i døgnet. Men i hjertet mitt har det alltid vært et kall: å gi mer til de som ikke har noe. Derfor bestemte jeg meg for å bli fosterforelder. Vår første fosterdatter kommer om noen dager, men målet mitt er å gi mange flere mennesker en sjanse.

Umenneskelig virkelighet: Uten kjærlighet, bak murene

I Ungarn i dag er hundrevis av babyer fanget innenfor sykehusveggene fordi de ikke har noe sted å dra. Det er uforståelig og umenneskelig at disse små tilbringer de første ukene og månedene av livet sitt bak kalde murer, uten familie, klem eller et eneste kjærlig ansikt.

Vitenskapen og våre hjerter vet at mangel på emosjonell trygghet i slike tilfeller forårsaker irreversibel skade på deres intellektuelle og åndelige utvikling. En baby er ikke en «fil», men en sjel som trenger å føle seg viktig for noen. Jeg har viet livet mitt til dette. Jeg ønsker at disse barna – som ofte blir glemt av systemet – skal bli lykkelige, balanserte og sunne voksne.

Veggen jeg traff: Når staten ikke hjelper til

Vi har bodd i en leid leilighet i åtte år og betalt 200 000 HUF per måned. Dette beløpet beviser min soliditet, men det fratar meg også muligheten til selvforsørgelse. Jeg ba om hjelp fra myndighetene og departementene: ikke penger, men en garanti for selvforsørgelse, slik at jeg endelig kunne bruke husleien til å betale ned min egen bolig. Dessverre mottok jeg ingen reell respons eller hjelp. Det er smertefullt å se at mens systemet roper etter fosterforeldre, blir vi i praksis overlatt til oss selv når det gjelder å lete etter en reell løsning for bolig.

Målet mitt: Et retreat med 6 rom

Jeg fant en eiendom med seks rom hvor jeg kunne gi hvert barn – mitt eget og sykehusbabyene jeg hadde fått – sitt eget rom, hage og evig trygghet. Avdraget mitt ville være nesten nøyaktig det samme som min nåværende husleie, bare at egenkapitalen mangler.

Hvordan kan du hjelpe?

Siden de offisielle dørene fortsatt er stengt, henvender jeg meg til dere. Jeg ber ikke om en gave, men om en sjanse til å kjøpe dette huset og starte mitt livreddende arbeid. Prisen på huset er 52 millioner forint. Hvis 30 % av dette ble samlet inn, ville jeg fått lånet fra banken.

* Med en donasjon: Hjelp med å samle inn penger slik at ingen babyer jeg kunne gi et hjem til blir værende på sykehuset!

* Ved å dele: Slik at så mange som mulig kan se: kjærlighet trenger vegger og tak!

Takk for at du hjelper meg med å sørge for at barna våre ikke blir ofre for systemet, men medlemmer av en lykkelig familie!

Vår historie og mitt oppdrag

Jeg er alenemor og oppdrar mine to barn, og jeg har viet hele livet mitt til omsorg. Som hobbydyroppdretter som jobber hjemmefra, er jeg til stede for familien min døgnet rundt. Men det har alltid vært et kall i hjertet mitt: å gi mer til de som ikke har noe. Det er derfor jeg bestemte meg for å bli fosterforelder. Om bare noen få dager kommer vår første fosterdatter, men målet mitt er å gi en sjanse til mange flere barn.

En umenneskelig virkelighet: Å vokse opp uten kjærlighet, bak murene

I Ungarn i dag er situasjonen kritisk: hundrevis av nyfødte babyer er strandet på sykehus rett og slett fordi de ikke har noe sted å dra. Barnevernet er overbelastet, og det er et desperat behov for engasjerte fosterforeldre som kan tilby et stabilt og kjærlig hjem. Det er hjerteskjærende og umenneskelig at disse små tilbringer sine første uker og måneder uten familie, uten en klem og uten et eneste kjent, kjærlig ansikt – fanget bak kalde sykehusmurer.

Både vitenskapen og våre hjerter vet: mangel på emosjonell trygghet i denne alderen forårsaker irreversibel skade på deres mentale og åndelige utvikling. En baby er ikke et "filnummer"; de er en sjel som trenger å føle at de betyr noe for noen. Jeg har satset livet mitt på dette. Jeg ønsker at disse barna – som systemet ofte glemmer – skal vokse opp til å bli lykkelige, balanserte og sunne voksne.

Veggen jeg traff: Når staten ikke hjelper til

Vi har bodd i en leid leilighet i åtte år og betalt 200 000 HUF (ca. 500 EUR) per måned. Dette beløpet beviser min økonomiske pålitelighet, men samtidig fratar det meg muligheten til å spare til en egenandel. Jeg kontaktet myndighetene og diverse departementer for å få hjelp: Jeg ba ikke om en almisse, bare om en statsgaranti for egenandelen, slik at jeg endelig kunne bruke den månedlige husleien på et boliglån til vårt eget hjem. Dessverre kom det ikke noe meningsfullt svar eller hjelp. Det er smertefullt å se at mens systemet roper etter fosterforeldre, blir vi i praksis overlatt til oss selv når vi leter etter reelle boligløsninger.

Målet mitt: Et fristed med seks rom

Jeg har funnet en eiendom med seks rom hvor jeg kan gi alle barna – mitt eget og «sykehusbabyene» som er betrodd meg – et eget rom, en hage og evig trygghet de neste 20 årene. Min månedlige boliglånsbetaling ville være nesten nøyaktig den samme som min nåværende husleie; bare egenkapitalen mangler.

Hvordan kan du hjelpe?

Siden de offisielle dørene fortsatt er stengt, henvender jeg meg til dere. Jeg ber ikke om en gave, men om en sjanse til å kjøpe dette huset og starte mitt livreddende arbeid. Prisen på huset er 52 millioner HUF. Hvis 30 % av dette ble samlet inn, ville jeg fått lånet fra banken.

* Med en donasjon: Hjelp meg med å samle inn forskuddsbetalingen, slik at ingen babyer må bli på sykehus når jeg kunne gitt dem et hjem!

* Ved å dele: Slik at flere kan se: kjærlighet trenger vegger og tak også!

Takk for at du hjelper meg med å sørge for at barna våre ikke blir ofre for systemet, men medlemmer av en lykkelig familie!

Vårt bankkontonummer: IBAN: HU34 11773377-00726436-00000000

🙏

Tusen takk!