Hallo alle sammen, jeg beklager ulempen dette medfører og at jeg skriver til folk jeg ikke har gleden av å kjenne personlig, men jeg befinner meg i en så vanskelig situasjon at jeg ikke ser noen annen utvei. Jeg er en person som alltid har kjempet med verdighet, uten noen gang å be om almisser. I dag må jeg imidlertid be om hjelp med hjertet i hånden. Livet mitt har vært preget av smertefulle tap: faren min, broren min og, senest, svigerinnen min. Jeg tar vare på min syke mor og har jobbet hardt innen eldreomsorg, men i flere måneder har jeg ikke klart å finne stabil jobb, og utgiftene hoper seg opp.

Nå befinner jeg meg i et hjørne: bilen min, gammel, men uunnværlig for å komme seg rundt, har utløpt forsikring. Uten den kan jeg ikke komme meg på jobb eller handle for familien. **300 euro** kan gi meg litt pusterom, slik at jeg kan få orden på forsikringen min og komme i gang igjen. Det er ikke en stor mengde for mange, men for meg ville det bety forskjellen mellom å være lammet og å ha håp.

Jeg spør ikke av latskap eller likegyldighet: Jeg har alltid jobbet hardt, men nå føler jeg meg kvalt. Hvis noen kunne hjelpe meg, selv med et lite bidrag, ville jeg være evig takknemlig. Jeg lover at så snart jeg finner en jobb, skal jeg gjengjelde tjenesten til de som trenger den, for jeg vet hva det vil si å være i vanskeligheter.

Jeg takker deg av hele mitt hjerte for at du lyttet til meg, og jeg beklager igjen for denne meldingen. Hvis du kan, del gjerne forespørselen min: noen ganger kan en liten gest redde et liv.

Med takknemlighet og ydmykhet....