For mange år siden gjorde jeg en feil, som ble fulgt av andre i en kjede... Det var en dårlig tid, jeg klarte ikke å bli gravid og jeg ville ikke gi opp, så jeg gikk på mange besøk, tester, behandlinger... alle ting som hadde ganske høye kostnader og jeg tok opp et lite lån... Her er den første STORE feilen, Av 1500 euro kredittkortet... Etter å ha betalt ned et år, hadde jeg nesten betalt ned lånet måtte betale ned 2 kredittkort hver måned... Jeg skammet meg over det... Jeg sa ikke noe til noen.. Jeg sov ikke om natten og tenkte på hvordan jeg skulle gjøre det... I mellomtiden ble borettslagsavgiftene høyere og høyere for hvert år... Jeg ble endelig gravid, og så økte utgiftene igjen,

Jeg bestemte meg for å bytte bank, og de rådet meg til å ta opp et større lån for å stenge alt og starte på nytt. Jeg var kommet for å ta opp et lån på 10 tusen euro for å betale for feil som ble gjort i hemmelighet av min partner som ikke var klar over alt, og så kom de høye borettslagsutgiftene igjen...Covid... De skremmende økningene i strøm og gass...jeg var i vanskeligheter igjen og jeg måtte betale dette lånet...hver måned..mellom avdrag og utgifter var ikke lønnen min på de 2020 årene jeg tok opp de 2020 årene et lavere avdrag ... Mer utholdelig, nesten "forglemmelig" på 200 euro per måned ... Men totalbeløpet var 25 tusen ... 5 tusen i renter ... Veldig høyt ... Og fremfor alt alltid uten å fortelle partneren min ...

Det vil ende i 2032....

Per i dag har jeg 19 tusen (av 25) fortsatt å betale, og ytterligere 5 tusen som jeg betaler til banken og som jeg er ferdig i 2027... Totalt hver måned går 400 euro av lønnen min til gjeld... Resten bruker jeg til familielivet.

Jeg er redd, i konstant angst, jeg smiler ikke som før, jeg lever i frykt for at de skal finne ut hvor mye gjeld jeg har... for ikke å føle meg for dårlig om natten, av frykt, skam og skyldfølelse prøver jeg å "glemme" det faktum at jeg har en så stor gjeld... Som ikke har gitt meg økonomisk ro eller noe konkret tilbake... og jeg fortsetter som dette, uten å prøve å gå på som en natt ... Om natten vet jeg... Og jeg gråter... Og jeg er livredd for at han skal finne ut hva jeg har gjort og jeg tror han ville forlate meg, han ville ikke stole på meg lenger, jeg vet... Men 10 år er lenge... 2032 er langt unna... Og jeg ser etter løsninger, i mellomtiden at jeg prøver å komme meg på beina igjen.

Jeg kan endelig snakke med ham om bekymringene mine... Jeg innrømmer en del av sannheten... Den om de 5 tusen, og jeg føler meg allerede mye bedre... I dette øyeblikket, etter morens plutselige død, er penger en dårlig tanke for ham også, som ikke lar ham sove fredelig, en del av kontoene er blokkert i påvente av fullføringen av arven for den for mye arven, da vet det ikke hvor mye som skal betales for arven...

nå vet han om de 5 tusen, men ikke de 20... og han hjelper meg med å lære å legge til side også, men det er vanskelig å regne med 1200 euro og levekostnadene i dag, regningene, de stadig dyrere prisene på mat... Men jeg klarer det, jeg skal slite, men jeg skal klare det.

Men problemet mitt er hva han ikke vet... Og at han aldri må finne ut av det... og skyldfølelsen som forgifter meg...

Hvordan kunne han finne ut av det?

En dag vil han gjerne gå og bo i barndomshjemmet sitt, men der er det arbeid som skal gjøres med å tømme, fikse rør, gulv, dører, møbler... Det skal penger til! Og vi må stenge boliglånet på leiligheten der vi er nå og ta ut en til for å fikse huset... Om et år, eller kanskje mer.... Og jeg er redd for at der, ved å be om et nytt boliglån... det jeg har gjort blir oppdaget... jeg må løse det først...

Dette er historien... Så langt...

Dessverre kan jeg ikke spørre noen andre om hjelp, foreldrene mine lever på pensjonen deres og betaler også boliglånet, broren min har ikke alle de pengene, og han betaler også for huset sitt..

Jeg ber hver natt om en løsning... Men jeg finner den ikke...

Jeg trenger en gave på 20 tusen euro... Noen som er villig til å gi dem bort og glemme det... Holder på hemmeligheten for alltid..

Hvem ville ha denne muligheten? Til gjengjeld, i tillegg til min enorme livslange takknemlighet, kan jeg hjelpe og gjøre noe eksternt...

Takk til alle som vil hjelpe meg med å finne roen og et smil igjen