Jeg heter Fatima, er ti år gammel og bor alene med moren min, Heba, i en liten by i Øvre Piemonte.

Jeg er født med en hjernesykdom som hindrer meg i å være uavhengig og krever at jeg bor i rullestol. Jeg må ta flere medisiner for å forhindre de epileptiske anfallene som dessverre av og til kommer på besøk. Jeg sliter med å spise og drikke, så moren min må være med meg hele tiden for å hjelpe meg. Vi er alene, og det er også derfor hun ikke kan gå på jobb.

Jeg er her for å be om deres hjelp fordi jeg ønsker at moren min, etter så mye hardt arbeid, skal kunne realisere drømmen sin om å ha en bil som passer mine behov, slik at vi kan komme oss rundt på egenhånd. Transport er mangelvare her og ikke lett tilgjengelig for funksjonshemmede.

For oss blir selv små, åpenbare ting som å gå en tur ved sjøen eller gjøre ærender når det regner svært krevende, om ikke umulige, aktiviteter.

Vi kunne godt trengt en bil for å være mer uavhengige når vi handler, drar til sykehuset og endelig tar små turer for å lyse opp dagene våre!

Takk for tilliten!

En liten gest kan noen ganger gjøre livet enklere for de som er alene og sliter!