Jeg er i en veldig dårlig økonomisk situasjon. Jeg takler det ikke mentalt. Jeg jobbet i utlandet, og nå som jeg ikke har jobb og ikke finner en jobb, har jeg satt meg i mye gjeld i et halvt år. Jeg har mareritt om at namsmannen banker på døren min, og det er ikke bra. Jeg gråter, og noen ganger føler jeg at jeg ikke vet hva annet jeg skal gjøre. Jeg skulle gjerne flyttet til utlandet, ikke bare for jobb, men også for et bedre liv, men det kan jeg ikke. Fordi jeg har gjeld, og jeg har ingenting å reise med. Jeg vil ikke få støtte fra familien min, fordi de også er i en dårlig situasjon. Pengene vil gå til å betale ned all gjelden, pluss, hvis det samles inn nok, også til en utenlandstur for å finne en advokat. Men først er det lån. Hvis det er noen som fortsatt har en god sjel, vil jeg være lykkelig. Fordi jeg ikke trenger en materiell gave, ville jeg bare vært lykkelig hvis jeg ikke hadde gjeld. En stein ville falt av hodet mitt med en gang, og det er alt. Men selv om jeg ikke har en, og jeg vet at noen trenger den, vil jeg gi. Som det en gang skjedde på togstasjonen der en hjemløs mann bare ville ha mat, ga han meg pengene mine tilbake og sa at hvis du kjøper meg noe å spise, så er det nok for meg. Jeg visste at jeg gjorde det rette. Men nå er jeg i en dårlig situasjon, så jeg håper noen med et godt hjerte vil hjelpe meg.