Jeg er i en veldig dårlig økonomisk situasjon. Hvor jeg ikke takler det mentalt. Jeg jobbet i utlandet og nå som jeg er arbeidsledig og ikke finner jobb på et halvt år, har jeg fått mye gjeld. Jeg har mareritt om at namsmannen banker på døren min og det er ikke bra. Jeg gråter og noen ganger føler jeg at jeg ikke vet hva annet jeg skal gjøre. Jeg vil gjerne flytte til utlandet, ikke bare for jobb, men også for et bedre liv, men jeg kan ikke. For jeg har gjeld og jeg har ingenting til turen. Jeg får ikke støtte fra familien min fordi de også er i en dårlig situasjon. Pengene skal gå til å betale ned all gjeld, pluss om det samles inn nok, en utenlandsreise for en and. Men først er det jobbene. Hvis det er noen som fortsatt har en god sjel, blir jeg glad. Fordi jeg ikke trenger en materiell gave, ville jeg bare blitt glad hvis jeg ikke hadde gjeld. Steinen min ville falle av umiddelbart, og det er alt. Men selv om jeg ikke har det og jeg vet at noen trenger det, så gir jeg det. Som det en gang skjedde på en togstasjon hvor en hjemløs mann bare ville ha mat, ga han meg tilbake pengene mine og sa at hvis du kjøper noe å spise til meg, så er det nok for meg. Jeg visste at jeg hadde det bra. Vel, nå er jeg i en dårlig situasjon, så jeg håper noen med et godt hjerte vil hjelpe meg.