Hallo alle sammen,

Jeg heter Yoan, og hvis jeg tar dette steget i dag, er det fordi jeg ikke har noe annet valg. I årevis har jeg kjempet alene, uten noen gang å be om hjelp, men i dag har jeg nådd slutten av mine krefter.

Jeg er far til to barn som jeg oppdrar med delt omsorg. De er min styrke, min drivkraft, mitt lys i dette livet som ikke har gitt meg noen gaver. For seks år siden forlot moren til barnet mitt meg, og jeg ble alene igjen med gjeld og lån som måtte betales tilbake. Siden den dagen har jeg kjempet utrettelig for å holde hodet over vannet. Men hver dag er en kamp. En kamp for å overleve, for å gi barnet mitt et anstendig liv, for å unngå å gå under.

Jeg har ikke hatt et lett liv. Jeg vokste opp som foreldreløs, møtte kreft, opplevde smertefulle brudd, og selv i dag lever jeg i konstant ustabilitet. Til tross for alt, holdt jeg alltid ut. Men i dag er jeg utslitt. Mentalt, fysisk, følelsesmessig.

Det jeg ber om her er en hjelpende hånd. En utstrakt hånd. Jeg skulle gjerne vært i stand til å betale ned lånene mine, få hodet over vannet og endelig begynne å leve. Lev enkelt, nyt barnet mitt, pust litt, finn energi til å gå videre.

Hver donasjon, uansett hvor liten, er håp. Et friskt pust. Bevis på at jeg ikke er alene.

Tusen takk fra bunnen av mitt hjerte til de som tar seg tid til å lese historien min, dele eller bidra.

Med all min takknemlighet,