Som verge for en farløs og morløs foreldreløs gutt ber jeg deg om å hjelpe meg, fordi vi står overfor utkastelse. Dessverre arvet han lånene som moren hans hadde tatt opp som en bedriftsgaranti, og det er derfor namsmennene trakasserer og forfølger oss daglig. Jeg skulle gjerne oppdratt gutten i mental, fysisk og økonomisk trygghet, men dessverre, på grunn av situasjonen som har utviklet seg etter tragedien, er ikke dette mulig. Vi kan ikke avvikle selskapet på grunn av lånene. Vi får ikke rettferdighet noe sted, de øker bare alt med renters rente og bøter.

Leiligheten vi bor i, som de nå prøver å kaste oss ut av, inneholder hele beløpet av min avdøde søsters tidligere mindre leilighet, som hun hadde betalt for i årevis. Hun hadde tatt opp et høyere lån i håp om et langt liv, for å gi bedre forhold til sin lille sønn, men i mellomtiden døde hun på sykehuset av en blodinfeksjon.

Mobbingen som skjer med ham tar på oss, og fra rollespillet hans vet jeg hva det nå 3 år gamle barnet tenker: «Jeg har ingenting lenger!»... «De tar meg med til institusjonen av tvang...»

Et 3 år gammelt barn skal leke og utvikle seg i trygghet, men uten min feil er trygghetsfølelsen hans allerede skadet fordi vi i stedet for å gi hjelp stadig blir presset av vergemålet og andre instanser.

Jeg kan ikke erstatte moren min fullt ut, selv om jeg vil gjøre mitt beste for henne. Mitt største ønske er å oppdra henne i kjærlighet og trygghet, og i den forbindelse ber jeg om din støtte og hjelp.