Vi ville gå og ta barna mat, klær, prøve å samhandle, leke med dem, oppmuntre dem, de tingene vi hadde råd til den gangen. Senere begynte vi å ta med mange venner og bekjente til disse sentrene, vi prøvde å engasjere oss og hjelpe. Ting var dessverre ikke alltid som vi forventet, og vi innså at det var en viss sinnstilstand blant menneskene som jobbet i disse barnehjemmene som vi i alle fall ikke kunne endre særlig mye på.

Jeg skjønte at det var mange gatebarn på gaten, barn som måtte tigge, barn som ikke kunne leke, de sloss. Jeg ønsket virkelig å engasjere meg i livene til disse barna, og det var slik «Miracle between Blocks» begynte. Vi begynte å samle disse barna, kjøpe leker til dem og leke. Jeg brukte en hel sommer på å leke med barna blant blokkene. Vi lærte dem hvordan de skulle leke, hvordan de skulle oppføre seg, vi begynte å bli kjent med hverandre, samhandle, snakke om visse ting i livet. En sommer der barna begynte å gjøre seg tanker om fremtiden, hadde mange av barna droppet ut av skolen. Da september kom, foreslo jeg at vi skulle gå på skolen, snakke med lærerne, registrere dem, kjøpe materiell og starte et skoleår.