Hallo,

Mitt navn er Larisa, jeg er 47 år gammel og mor. Jeg skriver dette med tårer i øynene og håp i hjertet om at noen der ute vil høre meg.

I løpet av COVID-perioden mistet jeg familien min én etter én. Jeg ble alene med datteren min og den lille hunden vår, som er vår eneste emosjonelle støtte.

Jeg er fanget i et liv jeg ikke kan flykte fra. Jeg er i et voldelig forhold der jeg stadig blir ydmyket, fornærmet og ofte fysisk skadet. Det var netter da jeg ble kastet ut av huset og ut i kulden, uten noe sted å gå.

Jeg lever i frykt hver eneste dag. Mannen jeg bor sammen med har uforutsigbar oppførsel, snakker med seg selv, anklager meg for ting jeg aldri har gjort, og jeg er redd for at han en dag kan skade meg alvorlig.

Jeg prøvde å be om hjelp, men fikk beskjed om å bare dra. Men hvor kan jeg gå når jeg ikke har noe? Jeg har ikke råd til husleie, depositum eller engang grunnleggende nødvendigheter for å starte på nytt.

I tillegg til alt dette har jeg en gjeld på 35 000 euro. Jeg ble kausjonist for morens virksomhet i Italia, og etter at hun plutselig døde, forble gjelden i mitt navn. Bankkontoene mine er nå sperret, og jeg kveles av dette presset.

Jeg jobbet i 22 år som sykepleier og viet livet mitt til å hjelpe andre. I dag er det jeg som ber om hjelp.

Jeg ber ikke om luksus. Jeg ber om et trygt sted å bo, å sove uten frykt, og å gjenoppbygge livet mitt med barnet mitt.

Hvis du kan hjelpe meg, kan selv en liten donasjon utgjøre en stor forskjell for meg.

Hvis du ikke kan donere, del gjerne historien min. Kanskje den når noen som kan hjelpe.

Tusen takk fra bunnen av mitt hjerte. PayPal [email protected]