Mitt navn er Mónika Déri

Jeg er fra Ungarn og bodde sammen med samboen min. I august tok sosialtjenesten bort sønnen vår på grunn av pappas misbruk, og de sa at jeg ikke kunne beskytte ham. Han har aldri vært noen fare, pappa er ikke farlig.

Sosialmyndighetene tvang oss til å gå fra hverandre, og selv om de vet at jeg har økonomiske problemer og ikke har betalt husleien i tre måneder og står overfor utkastelse, nekter de å hjelpe meg. Både jeg og eks-samboen min varslet dem flere ganger. Utleieren min har krenket meg, trakassert meg og plaget meg, og de nekter å hjelpe. Jeg prøvde å søke økonomisk støtte slik vi gjorde før med samboen min, men de sier at jeg ikke har rett til å være i Sverige selv om jeg er aktiv arbeidssøker, så de nektet å gi meg penger til husleie i det minste.

De tvinger meg til å bli i Sverige, selv om jeg kan tilby en stabil bosituasjon for både meg og sønnen min i Ungarn. Pappa går med på å reise hjem hvor jeg også kan ha et stabilt arbeid, men de lar oss ikke dra.

Jeg er alene i Sverige, uten familie, ingen venner, bor i en leilighet truet av utleieren min, og jeg får ingen hjelp fra noen. Sosialtjenesten oppfører seg som om de ikke hører meg.

Jeg kan ikke leie noe uten penger, foreldrene mine kan ikke hjelpe meg fordi de er gamle og pensjonister. Enhver dag jeg ender opp på gaten, vil det sosiale miljøet ha enda en grunn til ikke å gi meg sønnen min tilbake hvis jeg er hjemløs.

Jeg føler meg skamfull, redd her i Sverige som en kvinne helt alene.

Jeg klarer ikke å spise, klarer ikke å sove.

Jeg anmeldte også utleieren min til politiet, men de avsluttet saken uten å gjøre noe.

Jeg trenger hjelp. Jeg er i et fremmed land uten penger, jeg vil bare dra hjem med sønnen min. Men jeg er mor, så jeg vil ikke forlate sønnen min.

Det ungarske konsulatet hjalp meg heller ikke.

Jeg er bare en mor som gjør alt for sønnen sin

Takk for hjelpen ❤️