Mitt offisielle navn er Rossz Fruzsina, selv om jeg ikke liker å bruke det lenger. Vennene mine kjenner meg som Tóbiás eller Toby. Jeg blir 20 i februar og går andre året på universitetet.

I årevis har jeg følt at utseendet og fremtoningen min ikke gjenspeiler hvem jeg egentlig er. For noen år siden samlet jeg mot til å uttrykke dette litt etter litt. Hovedløsningen var prosessen med «brystbinding», noe som gjorde meg utrolig glad, helt til det sakte begynte å forverre tilstanden til ryggraden min. Min uaktsomhet som fulgte med å skjule det bidro også til alt dette. Jeg kunne ikke regne med foreldrenes støtte på dette området, fordi det er min feil at jeg alltid vil være så «annerledes». De har rett hvis det å være annerledes betyr at jeg vil uttrykke mitt sanne jeg.

I løpet av sommeren opplevde jeg at min mentale tilstand hadde nådd et drastisk lavpunkt for meg, ettersom jeg i årevis hadde tenkt at hvis jeg ikke startet prosessen, ville det være for sent og alt ville være forgjeves, siden jeg aldri ville bli en «ordentlig gutt», ville jeg aldri oppleve hvordan det var å vokse opp som gutt.

Målet mitt med denne innsamlingen ville være å betale for en fullstendig mastektomi. Hvis landet skal være så imot alt, vil jeg benytte meg av sjansen min mens jeg fortsatt har den.

Takk til alle som leser meldingen min, og jeg er evig takknemlig for de som støtter meg.

Hilsen.

Toby