For tre år siden fikk jeg et hjerneslag som fullstendig forandret livet mitt. Siden den gang har venstre side av kroppen min blitt skadet: mobiliteten min er begrenset, og jeg kan bare gå omtrent 200 meter før jeg får alvorlige problemer.

Derfor er en bil viktig i hverdagen min. Jeg hadde en Renault Clio 3 før, men på grunn av tilstanden min måtte jeg bytte til en bil med automatgir – det var slik jeg fant min Alfa Romeo 147.

Med tiden har denne bilen blitt mye mer enn bare et transportmiddel for meg. Jeg har virkelig lært å elske den – jeg elsker denne lille Alfaen, og den har blitt en pålitelig del av hverdagen min.

Det hjelper meg å komme meg til legetimer, handle og fullføre hverdagsoppgaver som ellers ville vært veldig vanskelige for meg.

Dessverre viste det seg etter to år at Alfaen min trengte store reparasjoner. Chassiset, eksosanlegget og rusten på karosseriet måtte repareres for å bestå den tekniske inspeksjonen.

Å selge den ville bety å gi opp noe som er viktig for meg. Den ville uansett ha liten verdi i sin nåværende tilstand, og å erstatte den med en annen passende bil ville være en enda større økonomisk byrde. Jeg vil mye heller fikse den opp og fortsette å bruke den.

For øyeblikket er min eneste inntektskilde uføretrygd, og jeg klarer ikke å finne arbeid på grunn av de langsiktige effektene av tilstanden min. Jeg har rett og slett ikke råd til nødvendige reparasjoner på egenhånd.

Derfor ber jeg om din hjelp.

Hver donasjon, uansett hvor liten, bringer meg nærmere å få bilen min i skikkelig stand og kjøre igjen.

En hjertelig takk til alle som tar seg tid til å lese, dele eller støtte historien min.