Hei. Jeg vil så gjerne melde meg på kurs, får å lære meg Manifiserings'kraften

Loven om tiltrekning

Identifisere mine blokkeringer. Selvhelbredelse. Vil flytte nærmere barna mine, som bor på landet. Der er det så stille å rolig der i forhold til her. Jeg har 2 døtre og en sønn, som jeg elsker over alt på jord! De har mast mye på att jeg må komme meg bort fra her jeg bor nå, for det er ikke trygt her og jeg får ikke passe mine barnebarn her. Og det forstår jeg veldig godt og respekterer fullt ut! Så jeg passer de hjemme hos dem. Koser oss da 😊.

Vil bli lykkelig og sterk og kunne hjelpe mine nærmeste med forskjellige ting og også mennesker som sliter med tanker angst sinne avhengighet men som ikke klarer å gå ut av døra eller å snakke med helsepersonell, eller andre instanser som de gjerne vil kontakte, men ikke får til. Jeg kan være den som hjelper til i en sånn vanskelig og sårbar situasjon. Og uten å måtte ta betalt. Har hjulpet mennesker før med forskjellige ting. Har handlet mat for noen også, uten å be om noe tilbake. Husker att det ga meg en god å varm følelse og takknemlighet . Andre som folk så ned på, de hilste jeg på og kunne slå av en prat også . Hadde jeg noe penger på meg ga jeg alltid bort en slant. Noe jeg aldri har glemt,var da jeg fikk høre att når noen snakket om meg og ikke husket eller visste navnet mitt så forklarte de det sånn : Hun som alltid smiler så pent å hilser bestandig . Å henne ja , kunne folk si da . Det var så rørense å høre og må si att det var en deilig, følelse att det faktisk var noen som anerkjente meg. Husker jeg vokste på det. Dette var før, jeg selv gikk under. Har alltid passet hunder for andre også før. De 2 siste årene har jeg tenkt mer å mer på att det kunne vært så koselig med en hund. En som ønsker meg som mamma og jeg får selskap og vet godt hva det gjør med helsa og psyken . Det er så medisin for sjela og mitt velvære når jeg passer hund. Og da kommer jeg meg ut hver dag også. Trives ikke å gå på turer alene. Det er så ensomt. Vil besøke familie ,uten å måtte ha angst og jeg vil være med på sammenkomster som, dåp konfirmasjon, bryllup , bursdager, julefeiring og bli med på turer, som jeg blir bedt på.Og vil ha råd til legetimer, spesialister, øyelege, eventuelt briller , Tannlege . Vil kunne kjøpe alt av sunn mat , som for eksempel fisk, hvitt kjøtt , frukt, grønnsker ets ets ..for dyrt for oss, som bor alene i Norge ! Jeg betaler nesten like mye i leie for min lille leilighet, i forhold til en familie ,som eier sin leilighet og betaler både lån og husleie ! Norge er rikt , men innbyggerne er desverre fattige! Mange og lange køer foran matutdelinger i de større byene. Jeg har gått tom mange ganger for både mat, hygieneprodukter og medisiner, fordi penger strekker ikke til desverre. Kan ikke huske sist jeg hadde Julemat eller noe i påsken eller på andre helligdager! Jeg valgte å bli hjemme i Jula opptill 5 ganger ,fordi jeg manglet alltid julepresanger til noen. Og det var alltid vondt. Ingen i min familie vet dette. Jeg sa jeg var bedt bort.Jeg har aldri klart å reise til sånne matutleveringer, fordi jeg føler meg som en tigger og ikke er verdt noe som menneske og også fordi jeg i oppveksten, aldri har hatt noen , som lærte meg att jeg kunne spørre om ting. Lærte att man aldri måtte spørre andre om å få litt mat, drikke eller ett eple, for det var å tigge. Og det sitter så dypt i meg enda , så jeg klarer ikke. Jeg var veldig ensom som liten. Hadde ingen å leke med frem til vi flyttet og jeg var 10 år gammel. Mamma og pappa var glad i meg, men unge og uvitende. De var hartarbeidene, noe som gagnet seg masse i ettertid selvfølgelig. De satt godt i det økonomiske og det hjalp både meg og mine brødre og våre barn igjen og nå oldebarn selvfølgelig mye. Jeg fikk det jeg ønsket meg og mye mer. Og det er jeg så takknemlig for ! Men det lærte meg ikke å forstå følelser eller hva livet egentlig er og hva man kan gjøre for å ha tro på seg selv og være glad i seg selv. Jeg husker nesten ikke noe av livet mitt fra før jeg ble 10 år.

Hverken medelever, lærere eller barna i barnehagene eller de ansatte. Fra 4 klasse og oppover, husker jeg mer. Ble utestengt, mobbet å ledd av. Fordi jeg var innesluttet og veldig sjenert. Er det ikke andre som har straffet meg, så har jeg gjort det selv, ubevisst! I dag I en alder av 57 år har jeg blitt kjent med meg selv og har reflektert masse om meg selv og omgivelsene rundt meg og satt sammen en del av puslespillet mitt. Har begynt på en privat selvbiografi også, som når jeg leser den, så er det liksom ikke jeg som har skrevet den. Har tenkt litt på, hva om jeg lykkes med å skrive en bok, å gi den ut? Tjene penger. Når barna mine var små, så hadde jeg lyst til å skrive en eventyrbok. Elsket å lese eventyr å synge med barna mine. Og det vil jeg så gjerne gjøre med barnebarna mine også. 2 jenter på 1 1/2 år og 2 1/2 år. Må si att jeg begynte så smått å håpe på ett bedre liv etter å bli Mormor. Men.. nå ble det veldig mye her. Vet ikke hva jeg skal beholde her og hva skal jeg ta bort? Ok. Hvis jeg sletter alt her nå, så vet jeg att jeg aldri kommer til å gå inn her igjen.

Dette får å begynne ett nytt liv med god helse, være tilstede for barn og barnebarn, mine foreldre, brødrene mine , nieser, nevøer og kunne ta kontakt med verdens beste veninne, som jeg hadde en gang, som jeg sviktet og som jeg savner veldig . Alle , har sett meg kanskje 2__3 ganger i året. Noen ganger har det gått mer enn ett år . Foreldrene mine mistet meg i mange år. Vet de har grått og det har jeg også. Alltid slitt med forferdelig dårlig samvittighet overfor alle andre. Jeg har stengt meg inne og alle andre ute, av mitt liv ,siden for ca 12 år siden ! Er så leit att man MÅ ha penger for å kunne bli frisk. Må ha penger for å få hjelp til å finne diagnoser på hva som feiler en . Er så trist att penger betyr alt, når det apsolutt ikke burde være sånn !.Hvis noen vil hjelpe meg så blir jeg veldig takknemlig ! Selv om jeg nå føler meg flau og ydmyket av meg selv, så spør jeg for første gang i mitt liv: Vil du/ dere hjelpe meg? Mvh Heidi